Av Vidar Norberg
Det er fortsatt fisk å få selv om frost og litt sne setter inn. Både ørret og rør og kanskje en ål.
Det er mange som har egnet lina til fiskebåtene. Men det er også mulig å fiske med makklina. I gamle dager festet mann makkanglene på rekke og rad mellom flytekorkene, krøkte tjukke feite makk på krokene og strakk lina over en bukt. Så kunne man gå hjem og senere komme for å trekke lina. Den er ikke ulik en oterline.
Av og til kan det være mer rart i vannet enn det man aner. Og nå skal jeg røpe et hemmeligvann med en sjelden skapning. I Nordmannsetvannet eller Ishusvannet, som det en tid ble kalt, er det ål å få. En svart lang svømmende skapning.
Jeg må innrømme at da jeg fikk ål på makklina kastet jeg ålen på land i full fart og lot den ligge der, selv om ål skal være en delikatesse i Danmark. Jeg syntes ikke at den så særlig fristende ut for et smørbad i stekepanna. Nå sies det at ål kan åle seg av sted på landjorda også, men det så jeg ikke noe til.
Dette er jo en gammel opplevelse fra guttedagene. Siden er elva fra Nordmannsetvannet lagt i lange rør, havna i Mehamn er mudret over den gamle lagunen som vadefuglene elsket. Det er lenger mellom havet og Nordmannsetvannet så jeg vet ikke helt om ålen klarer å åle seg opp i dag.
På Finnmarkseiendommen er det 60.000 vann. Det er nok fisk i svært mange av dem. Og det kan bli mange gode middager både til hverdag og søndag.