Av John Skåland
(Reisebrev): Det er varm sommer 2022. Etter å ha kjørt utallige miles fra Minnesota og gjennom Nord-Dakota krysser vi grensen til Sør-Dakota. Ankomst til motellet i Rapid City sent ettermiddag. Det er her i nærheten vi ønsker å se om også jødene tok del i «gullfeberen» som herjet i ville vesten på 1800-tallet.
Neste dag går turen til Deadwood. I dag en stor turistattraksjon med den gamle hovedgata fra gullgraverbyen – men nå full av restauranter og suvenirbutikker. Men i 1875 kom John B. Pearson ridende her, langt inne på forbudt område. For fra 1868 var dette området reservert lakota-sioux-indianerne, og ingen hvit mann hadde adgang. Men med geværet ved siden kom Pearson inn i området – og han fant det han så etter: gull!
I løpet av kort tid vrimlet det av gullgravere og alle andre som fulgte med i strømmen av lykkejegere. Loven ble ikke tatt så høytidelig, og det var nesten daglig mord og skyting i og omkring byen som etter hvert ble etablert.
I 1876 kom en «lov-mann» ridende inn i byen. Han hadde vært marshall i flere år oppe i Helena – en annen gullgraver by i Montana. Navnet hans var Solomon Star, og han var av jødisk avstamming. Med seg hadde han sin assistent Seth Bullock. Disse to etablerte en butikk i byen og ble i motsetning til mange andre værende i byen lenge. Star ble valgt til ordfører i Deadwood, og han fikk også etablert det første brannvernet i byen.
Paul Rewman, en engelsk jøde, kom også til Deadwood og fikk anlagt et eget telefonsystem i 1879 – for øvrig det første i hele Sør-Dakota. Også flere andre jøder kom hit. Harris Franklin var en av dem. Og etter hvert ble nok en jøde valgt som ordfører: nemlig sønn av Harris, Nathan. Det ble altså etablert et ganske stort jødisk samfunn her, og de fikk etter hvert også sin egen Torah. Det var i 1886 at Freda Lowenberg brakte med seg en Torah helt fra Königsburg i Europa. Ferden hadde gått med båt over Atlanteren – videre med tog inn i USA og til sist med hesteskyss.
En mann i byen forteller nå i 2022 at det ikke var fritt for antisemittisme den gangen heller, men at jødene i Deadwood ble akseptert og respektert for måten de var på, og alt de tilførte samfunnet både i byen her og omgivelsene – for jødene men også for amerikanere flest.
Vi har ofte trodd at jødene holdt til i de store befolkningssentra som New York, Los Angeles og i andre byer. Dette er nok rett for de fleste, men det er interessant å oppdage at jødene også tok del i gullrushet og i små byer i ville vesten.
BUTTE
Vest i Montana ligger byen Butte. Vi overnattet her flere dager og fikk et lite innblikk i det som hadde vært her før, og slik byen fungerte i dag.
Tidlig på 1860-tallet ble det funnet gull her, og mange kom til området for å søke lykken. De var mindre opptatt av de enorme kobberforekomstene som var i området. Men etter hvert ble det også etablert kobbergruve, og det er denne forekomsten som har gitt byen sin velstand, men også sin tilbakegang da gruva ble lagt ned i 1982. Rundt 1920 var det rundt 60.000 innbyggere i byen, og det var individualister fra mange nasjoner. De var stolte over byen og over de etter hvert flotte arkitektoniske bygg som ble reist. Også jøder kom til byen, og det ble etter hvert bygget en stor synagoge. Her ble det praktisert ortodoks jødedom i flere tiår. På 1940-tallet og langt ut i 1950-årene hadde den jødiske menigheten her en glanstid. Men etter hvert reiste de rikeste og velutdannede bort. Og da kobbergruva ble lagt ned i 1982, var det mest mer fattige jøder tilbake. Dette førte også til at livet i den jødiske menigheten etter hvert ble svakere og svakere. I dag var den flotte synagogen låst, og ble bare åpnet ved spesielle anledninger. Selv om Montana Resources fikk etablert en ny drift i deler av kobbergruven (1985), var ikke dette tilstrekkelig for å gi nytt jødisk liv i byen. Nå i 2022 bor det omtrent 35.000 mennesker i Butte.
VIRGINIA CITY
Denne byen er lokalisert sørvest i Montana. Den var en «hovedstad» for gullgraverne midt på 1800-tallet. Mye av originalbygningene og forskjellig utstyr fra den første tiden er bevart frem til i dag. Det var på 1940-tallet at det ble bestemt å ta vare på de historiske bygningene, og mye er gjort for å sette byen i en slik stand at besøkende får et godt innblikk i den tiden som var. I dag bor det et par tusen mennesker i og rundt byen.
Vi tok turen fra hovedvei 90 ved Bozeman og kjørte et par timer sørover. I nydelig landskap langs den flotte Madison River og blant høye fjell og daler. Store rancher lå på de enorme slettene langs veien sørover. Varmen var intens – rundt 35 grader.
Etter å ha gått rundt i Virginia City og sett på alt det interessante fra fortiden var det lite som vitnet om en jødisk tilstedeværelse. Først da vi undersøkte nærmere med folk som kjente historien godt, kom det frem at her var en jødisk gravlund helt fra 1860-årene. Lite var igjen av selve gravlunden, men i 2016 hadde myndighetene søkt med spesielle hunder for å finne gamle levninger. Det viste seg også at det ble funnet rester av gamle jødiske gravsteiner. Så her i denne ganske lovløse byen hadde altså jøder på et meget tidlig stadium i byens utvikling søkt lykken sammen med mennesker fra de mest fjerne strøk.
Dette er tre eksempler av svært mange – som viser at jødene har vært aktive i å etablere nye samfunn i forbindelse med mineralutvinning i «ville vesten». Ikke minst viser historien at de har bidratt svært positivt i det generelle sekulære samfunnet med å åpne nyttige butikker, sørge for lov og orden og i det hele tatt bidratt til en positiv samfunnsutvikling.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: joskaala@online.no
Gi en gave til KARMEL – VIPPS 508 550