Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.» (Jes.40,8)
Vi ser det nå om høsten. Det er ikke til å unngå. Vind og regn setter sine spor, sammen med kjøligere temperatur. Rimfrosten har satt farge på gress og trær.
Sommerens fargeprakt på åker og eng er borte. Ja, gresset som stod frodig og grønt, har visnet. Blomstene har falt av. Naturen har lagt seg til hvile.
Slik har Gud skapt naturen. Den ble ikke til av seg selv, slik evolusjonistene hevder. Alt er skapt av Gud, som oppholder hele skaperverket.
Men om alt rundt oss forgår, så står Guds ord fast til evig tid. Det Herren har sagt i sitt ord, skal vi alltid regne med holder.
Det er de som mener at de vet bedre. Den liberale teologi sier at vi ikke kan tro at alt som står i Bibelen, er Guds ord. De setter seg over det som står skrevet, for det er jo skrevet av mennesker. De gamle skribentene hadde jo ikke den kunnskap som vi har i dag.
Vi hører ekkoet fra den listige slangen, som er djevelen, som lokket Eva i Edens hage: «Har Gud virkelig sagt?» (1.Mos.3,1) Den gamle slange, Satan, går fram på samme måte i dag. Han sår tvil om Guds ords sannhet til alle tider.
I Salme 119,89, leser vi: «Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.» Jesus slår det fast, når Han sier: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.» (Matt.5,18)
Dette er viktig å ta med seg og leve i. Til evig tid står Guds ord fast. Ingen kan rokke ved denne sannhet.
Det er en stor trøst og glede du får tro på og leve i. Når du føler deg svak og elendig, når sykdom og lidelser kommer på, da får du høre at Herren er hos deg alle dager. Han sier i sitt ord: «For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer seg over deg.» (Jes.54,10)
Dette ordet står fast også i dag. Regn med det hele tiden.
Vi synger i en sang: «Guds ord og løfter kan aldri svikte, nei, de står faste som urtidsklippen. Når støtter faller og fra meg viker, Guds løfter svikter ei da.»
Koret: «Guds løfter holder, hva enn jeg mister. Hva enn som brister, de brister ei. Om himlens stjerner de slokner alle, Guds løfter svikter aldri, nei.»