Av Vidar Norberg
Det er god utsikt over Austhavet når man går opp 139 trappetrinn på det 39 meter høye Slettnes fyr. Men her kan skodda være tett om ikke vinden driver den ut i Austhavet. I gamle dager kunne man høre tåkeluren i Mehamn. Farvannet utenfor Slettnes er fullt av farlige skjær og grunner.
Slettnesheia er en severdighet hele året. Hit kommer folk både fra innland og utland for å se Norges nordligste fastlandsfyr. Det står på 71 grader nord. Kanskje er fyret en liten konkurrent til Nordkapp. Men av og til må man vokte seg for været og Austhavets stormende krefter enten man er på land eller hav.
Fyret har alltid hatt en viktig strategisk plassering i både krig og fred. Under krigen slukket tyskerne fyrlampa. Den ble tent når de tyske skipene skulle forbi Slettnes med krigsmateriell som skulle via Kirkenes til Litza-fronten i Sovjetunionen. Da Adolf Hitlers styrker rømte landet høsten 1945, ble halve tårnet sprengt og husene satt i brann. En provisorisk fyrlampe ble tent i 1945. Fyret ble siden gjenreist.
Under den kalde krigen var det utplassert våpen på Slettnes fyr. Man kunne jo aldri vite hvem som dukket opp. I disse farvannene passerte de store sovjetiske ubåtene, kanskje med sine atomvåpen. Ikke langt unna Slettnes, på Elvegård i Elvevågen, lå et hemmelig amerikansk lytteanlegg som fanget opp signalene fra sovjetiske ubåtene fra 1972 til 1985.
Om amerikanerne gikk på land og tok inn i Fiskerhjemmet i Gamvik, så kom sovjetiske ubåter inn til Nordkynn. Sovjetiske soldater ble satt i land på øde steder, ble det fortalt fra pålitelig hold på begynnelsen av 1980-tallet.
