Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!» (1.Kor.9,24)
Står det noe om idrett i Bibelen? Nei, sier kanskje de fleste. Det er bare verdslig tidsfordriv. Det er ikke noe som «de kristelige» skal drive på med.
Apostelen Paulus skriver om det til menigheten i Korint. Han var ikke fremmed for det sportslige liv som foregikk i Korint. Det var ingen liten, avsidesliggende by langt fra folk. Det var en stor by, som var provinshovedstad i det romerske riket.
Der foregikk det også idrettsleker som regnes som forløper til de olympiske lekene. Paulus hadde vært på idrettsarenaen og sett på det som skjedde der. Han la merke til hvordan de som var med der, var fokusert på det de gjorde. De som stilte til start på idrettsbanen, hadde blikket framover mot målet. Det gjaldt bare én ting: å komme først over målstreken.
Paulus overfører dette til det kristne livet. Menigheten skulle virke i en verden der synd og uro rådde. De fleste i menigheten var nye på veien. De kunne lett bli oppslukt av livet i storbyen, med alle de fristelser som var der.
Han viser til hvordan det foregikk i idrettslivet. Han skriver: «Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.» (1.Kor.9,25)
Det gjelder å være avholdende fra alt som hindrer en i å vinne seierskransen. Det er mye som kan hindre oss i livsløpet: skadelige lyster, pengebegjær, jag etter ære og berømmelse. Alt det bruker den onde fristeren for å hindre oss i å nå fram til målet, som er himmelen.
Paulus hadde ett mål for livet. Han skriver til de kristne i Filippi: «Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.» (Fil.3,13–14)
Ser du fram mot målet for vår tro? Vil du vinne seiersprisen? Du får den uforgjengelige seierskrans når du fullfører løpet.
Paulus så fram til det. Til sin venn og medarbeider, Timoteus, skriver han: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket Hans komme.» (2.Tim.4,7–8)
Paulus visste at han ville bli henrettet av keiser Nero. Men han var ikke redd for det som skulle skje. Han hadde fullført det løpet som Herren hadde kalt ham til. Nå så han fram til å få møte Jesus.
Det er målet for hver den som tror. Seiersprisen som venter, er rettferdighetens krans. Den varer evig. Den visner ikke, slik laurbærkransen gjør, som idrettsutøveren får.
Vil du vinne seiersprisen? Da må du «stille på startstreken». Det er å ta imot Jesus som din frelser og herre. Han gir deg seieren som Han vant for deg på Golgata, på korset, og da Han stod opp igjen fra de døde.
I en misjonssang synger vi: «Seirende og for å seire livets fyrste drager ut, bryter hedenskapets leire for å hente hjem sin brud. Kronet er Hans kongehoved, seiersvåp’net er Guds ord. Fred og frelse har Han lovet hver som følger i Hans spor.»
Koret: Unge venn, bli med, la tonen lyde lytt for kongen kjær! Gjennom kors og kamp til kronen følger Ham Hans unge hær.»
