Hålogaland lagmannsrett har forhåpentligvis satt et endelig punktum på en totalt meningsløs strid mellom hotellkjeden Scandic og Nordkapp-samfunnet.
Scandic har altfor lenge kunnet håve inn store millionbeløp på en ulovlig parkeringsavgift på Nordkapplatået. Saka havna i retten etter at Nordkapp kommune omsider tok sitt ansvar som lokal friluftsmyndighet, og påla hotellgiganten å betale tvangsmulkt for uten kommunal tillatelse å ha krevd inn avgift for parkering i et utmarksområde – og dermed i strid med friluftsloven.
Vestre Finnmark tingrett avsa i fjor en bunnsolid dom som blankt frifant Nordkapp kommune. Nå har en enstemmig Hålogaland lagmannsrett avsagt en minst like bunnsolid dom med samme konklusjon. Og vi merker oss særlig at lagmannsretten helt korrekt påpeker at Scandics profittmotiver er nokså fremtredende i saken.
Det er altså hevet over enhver tvil at tvisteområdet på Nordkapplatået er utmark, og at innkreving av parkeringsavgift fordrer kommunalt løyve. I dette perspektivet reiser saken andre viktige problemstillinger.
Hvordan kunne styreflertallet i Finnmarkseiendommen (FeFo) i 2019 feste bort et ubebygd utmarksområde til Scandic-selskapet Nordkapp 1990 ANS, i strid med både festeavtalen fra 1994 og de klare krav fra Nordkapp kommune? Her kan det synes som direktøren og styreflertallet i FeFo valgte å prostituere egen organisasjon på bekostning av lokalsamfunnet i Nordkapp.
Kun de to NSR-representantene Máret Guhttor og Mathis Nilsen Eira fra Sametinget sto på Nordkapp-folkets side. Disse to stemte mot å gi sørnorske kapitalister festerett til utmarksarealer de ikke hadde juridisk krav på. Hvis den nye festekontrakten hadde blitt avgrenset til bebygde arealer, eller opparbeida arealer, i tråd med den juridisk bindende festekontrakten med Finnmark jordsalgskontor fra 1994, ville avgiftssaka ha løst seg sjøl.
Scandic ville da, uavhengig av kommunalt løyve etter friluftsloven, manglet et privatrettslig grunnlag for å innkreve sin profittmotiverte parkeringsavgift for utmarksarealer eid av folket i Finnmark og forvalta av FeFo.
Det som skjedde i FeFo-styret fremstår altså som et gedigent svik mot folket i Nordkapp og resten av Finnmark. Heldigvis har domstolene nå rettet opp noe av de enorme skadevirkningene ved dette sviket.