Av Vidar Norberg
Det var mange bibeltro kristne som sto sammen for å utvide Kautokeino bedehus til en kirke. Kristne fra Norge til USA trådte til da Finnmarksvidda trengte et gudshus som var tro mot Guds ord. Årene har gått og minnene fra byggetiden er ikke alltid skrevet ned. Men folk husker.
– Altertavla, alterring og døpefont stammer fra DELK-menigheten Klepp kirke i Ramnes i Vestfold. Utgifter til trailertransport nordover ble kostet av venner sørpå, blant annet Bernt Aarseth i Kolbotn og Einar S. Bryn, som nå bor i Larvik. Disse to var med og overleverte dette til bedehuset, skriver Olav Berg Lyngmo i en e-post.
– Jeg husker da bedehuset fikk alterringen og altertavla. Det som slo meg, var at de sto i stil og hadde de samme fargene som gardinene som min nå avdøde tante og organist, Inga Turi Hætta, på forhånd hadde kjøpt inn og sydd, uten å vite at det senere skulle komme både altertavle og alterring, i de samme fargene. Inga og Berit Turi Mortensen var merkbare «bæresøyler», først i Rødkirka og deretter i «Kvitkirka». Det er merkbart i dag at disse to søstre ikke er iblant oss, skriver Ane-Christine Mortensen Hansen.
Det er ikke bare de kirkelige handlinger som er trofast utført fra denne plass i bedeuskirken. Her har også fotografene stilt folk opp den 26 desember 2021. Det er kirkens styremedlemmer og medarbeidere som har stilt seg opp.
Bakerst fra venstre er: Aslak Persen Bals, Nils Mathisen Sara, Olav Berg Lyngmo, Ellen Margrethe Hætta, Berit Turi Mortensen og Anders Mikkelsen Sokki. Foran fra venstre er: Johan Anders Olavsen Eira, Anne Hætta Øverli, Sara Bæhr Buljo og Anne Hætta Sara.
På den neste bildet står biskop Børre Knudsen på talerstolen sammen med kirketolk Berit Turi Morgensen. På orgelkrakken sitter Inga Turi Hætta. Fotograf er Olav Berg Lyngmo.
I dag er Den lutherske kirke i Kautokeino innredet som en vanlig kirke. Noen kaller kirken for Bedehuskirka, andre for Kvitkirka for å skille den fra Rødkirka som er en statskirke.
