Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor.» (1.Mos.15,1b)
Abram fikk store løfter fra Gud. Herren Gud hadde kalt ham og ført ham og hans hustru Sarai fra Ur i Kaldea til Kana’an. Abram var blitt en voksen mann med sine 75 år. De var barnløse, og ennå skulle det gå mange år før de fikk se Guds løfte oppfylt, og løftessønnen Isak ble født.
Abram, som senere fikk navnet Abraham, gikk av sted. Med seg hadde han sin hustru Sarai og nevøen Lot. De opplevde mye på sin vei mot Kana’an, og innbyggerne der var ikke vennlige mot dem. Det ble kamp og strid. Men tross all motgang stolte Abram på Guds løfter.
Abram skulle ikke være redd. Han fikk et løfte som gjelder hele tiden. Gud sier: «Jeg er ditt skjold!»
Det gjelder også i dag. Når fienden, djevelen, setter inn sine angrep og sender sine brennende piler, så har vi en som beskytter oss. Han heter Jesus! Ham kan du alltid regne med i kampen mot fiendens makt.
I Salme 3,4 leser vi: «Men du, Herre, er et skjold for meg.» Slik sang kong David. Videre synger han: «Som med et skjold dekker du ham med nåde.» (Sal.5,13)
Når Israel var i krig mot sine fiender, var det alltid noen som bar skjold. Disse skjoldene dekket hele soldatene. De små skjoldene ble bare brukt i nærkamp.
Paulus bruker dette bildet på de troendes kamp. I Ef.6,10ff skriver han om å ta på Guds fulle rustning. Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot «ondskapens åndehær i himmelrommet». Luther sier at dersom vi hadde visst hvilken åndsmakt vi kjemper mot, og som omgir oss, ville vi ikke gitt oss ro et minutt.
Paulus skriver: «Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.» (Ef.6,16)
Alle den ondes brennende piler gjør stor skade når de treffer. Det er all den ondskap som kommer fra verden med fristelser av alle slag. Mot dette må vi ha det heldekkende skjold som bare Gud Herren er. «Vår egen makt er intet verd», sier Luther i sin salme.
Derfor er det avgjørende viktig at Gud får være ditt skjold. Det gjelder hver dag, hele livet. Du kan være trygg på at Han svikter deg aldri.
Da kan vi synge med Lina Sandell:
«Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet.
Herren selv vil sine berge, Han er deres skjold og verge,
over dem han seg forbarmer, bærer dem på Faderarmer.
Ingen nød og ingen lykke skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blant venner, sine barns bekymring kjenner.
Våre hodehår han teller, hver en tåre som vi feller.
Han oss føder og oss kleder, midt i sorgen han oss gleder.
Gled deg da, du lille skare! Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle fiender til jorden falle.
Hva han tar, og hva han giver, samme Fader han forbliver,
og hans mål er dette ene: Barnets sanne vel alene.
