Av Olav Berg Lyngmo
(KRONIKK): Det var godt å komme fra kysten til Kautokeino i 1986. Det var som å komme hjem, men tungemålet der var ikke mitt morsmål. Søndagsmenigheten var stor i Norges største prestegjeld. Omkring 3000 innbyggere i en kommune som i areal var omtrent like stort som de gamle fylkene Oslo, Østfold og Akershus. Folk var flittige til å kjøre milevis til gudstjenester også på ettermiddagstid.
En formaning kom til meg i yngre år fra en gammel predikant om å forkynne «omvendelse og syndenes forlatelse», slik det står i Lukas (24,47). Det måtte være sentralt i enhver gudstjeneste! I vår tid merker man at slike mennesker blir innbudt til nattverdbordet som ikke har gjort omvendelse (1Kor. 11,28)! Og samtidig er synet på Bibelen noe annet i dag enn for noen tiår siden. Det høres så «fint» ut at «du finner Guds Ord i Bibelen». Det vil med andre ord si at man i dag kan tilpasse Bibelen etter tidsånden. Det som var synd før, har biskopene i Den norske kirke (Dnk) gjort til sann lære. Løgn har altså «yppersteprestene» gjort til sannhet! Martin Luther sier at dersom vi forsvarer Kristus og Guds ord alle steder, unntatt der verden og Djevelen i øyeblikket angriper, forsvarer vi ikke Guds Ord i det hele tatt!
Det står skrevet: «Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved Hans åpenbarelse og Hans rike: Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» (2Tim 4,1–5).
Kirkesøkningen i Kautokeino kunne bli litt større ved dåpsstadfestelser eller ved utdeling av «Min kirkebok», for å si det slik. Og de ganger det var konfirmantinnskrivning, ble det kanskje litt mer folk i kirken dersom noen av de mange faddere også kom. Med søndagsmenigheten mener jeg de mennesker som kom til gudstjenester hver søndag så lenge det lot seg gjøre. Folk fra søndagsmenigheter har i årenes løp etter hvert flyttet til sine siste hvilesteder. Bare minner fra de gode tider er blitt tilbake. Ikke så mange unge har overtatt deres plass.
Den dagen kunne komme at helsa ikke tillot å oppsøke «de helliges samfunn». Da fikk den syke, hvis det ble ytret ønske om det, regelmessige besøk med nattverd hjemme. Et slikt besøk blir gjerne kalt for «soknebud». Alterboken av 1920 er «samkjørt» både på samisk og norsk, og i den finnes det en kirkelig handling som heter «Nattverd hos syke». Ved slike besøk var det godt å ha med en tolk eller «medsanger», for det er alltid godt å være flere som synger. Den mest kjente salmeboken er «Sálbmagirji». Etter de fleste salmer står det en henvisning til en annen salmebok, for eksempel etter nr. 77 står det (L. 94), som betyr Gamle Landstad Salmebok, og salmen er «Å tenk når engang samles skal!» – Ofte kunne den/de syke foreslå sanger fra «Åndelig Sangbok», det vil si den samiske “Vuoiŋŋalaš lávlagat”. Mødre i Kautokeino har transkribert sistnevnte sangbok til nyeste rettskrivning i 2019, uten at innholdet er revidert eller omskrevet.
Hjemmedåp har i lang tid vært vanlig i Kautokeino. Et år var det omkring 70 prosent hjemmedåp. Ikke alle dåp i hjemmet ble forrettet av prest, men av klokkere samt lokale og tilreisende predikanter fra forskjellige grupper. All dåp ble innført i Dnks dåpsregister. Slik var det ikke alle steder. Andre steder ble hjemmedåp av prest ført inn i dåpsregisteret. Men hjemmedåp forrettet av legfolk ble ført inn under anmerkninger i fødselsregisteret. Etter 1982 forsvant fødselsregisteret fra prestekontorene, og dermed ble all dåp innført i dåpsregisteret. Det har vært tradisjon at hjemmedåp stadfestes i Den norske kirkes gudstjenester. Etter hvert som Dnk har falt lenger ned i avgrunnen med vranglære, velger de gammeltroende å avstå fra dåpsstadfestelse i Dnk.
En hendelse har festet seg i min hukommelse. Det var «lohkan» (samling) hos en gammel mann. Der ble det også forrettet «nattverd hos syke», samt hjemmedåp. Storfamilien og andre var til stede. Hvor ellers i Norge kunne en få oppleve så store ting? – Den sanne kristendom kommer mer og mer bort. Hedenskap og fremmede religioner overtar mer etter hvert. Kirke- og bedehus forfaller. Noen steder fungerer kirker som kulturhus. Vi lever i en etterkristen tid! Jesus sier: «…Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk 18,8.
