Av Torbjørn Thomassen
For første gang i historien holdt Elvebakken læstadianske menighet (ELM) nattverdgudstjeneste uten prester fra Den norske kirke. Det var 345 nattverdgjester. 2800 personer fulgte ifølge YouTube med på nettsendingen fra et stort møtetelt i Alta lørdag den 23. juli.
Flere læstadianske forsamlinger har de senere år forrettet dåp, konfirmasjon og nattverd. I Elvebakken læstadianske menighet har det kun vært dåp og konfirmasjon. Fra nå av blir det full sakramentsforvaltning også i Alta.
Det var ELMs predikant Rolf Olsen som innledet den historiske gudstjenesten i storteltet. Han sa at dette er den første nattverdgudstjenesten som menigheten gjennomfører i egen regi.
–Som kjent har det vært arbeidet med denne saken i lang tid. Årsaken er at Den norske kirke har gått så langt at den har valgt å legge Guds Ord til sides, og besluttet å gå videre med falsk lære. Vi vet at på kirkemøtet i 2017 ble det gjort vedtak der man godkjente å vigsle to av samme kjønn. De har nå et helt annet syn enn det Guds Ord lærer om mann og kvinne, altså den likekjønnede ekteskapsliturgien. Med bakgrunn i dette er det mange som har meldt seg ut av Den norske kirke, sa Rolf Olsen.
–Vi ser at det blir problematisk å delta med slike prester som har et slikt vrangsyn på Guds Ord. Og nå er vi kommet så langt at vi har utarbeidet en egen liturgi og et nattverdhefte som predikanter kan bruke. Det omhandler nattverden og den teologiske forståelse, og gir praktisk veiledning om hvordan vi skal gjennomføre nattverden. Den er grunnet på Luthers lære og liturgi samt på 1920-liturgien som vi er kjent med, forklarte Rolf Olsen.
Læstadianerne har ofte tilreisende predikanter som deltar på storsamlinger. Predikant Timo Kontio tok søndag den 24. juli også opp spørsmålet om nattverden.
–Dette var første gang vi feiret nattverd i regi av Elvebakken læstadianske menighet. Tidligere har det vært Den norske kirke som har styrt og deres prester har forrettet nattverden. Rolf Olsen fortalte i går om tilstanden i Den norske kirke. Når kirkene i våre nordiske land faller fra Guds Ord, er det meget viktig at vi ikke i sitter i stillhet og godkjenner dette. Vår oppgave er å forkynne Guds Ord klart og rent og også forvalte de hellige sakramenter etter Kristi Ord og befaling. Den samme situasjonen var det også på reformasjonens tid, sa Timo Kontio.
Læstadiansk vekkelse
–Da Læstadius begynte med vekkelsesforkynnelse, og folket ble oppvakt, kom mennesker til omvendelsens nåde, fortalte Timo Kontio.
–I den første tiden av den læstadianske vekkelse fantes det ikke Ordets forkynnere. Læstadius måtte sende ut dem som kunne lese. De leste Læstadius sine nedskrevne prekener. Når Gud oppvakte og kalte slike gudfryktige mennesker som kjente Guds Ord, så satte Læstadius dem til prekenembetet.
–Det var mye misjonsarbeid. Kjærlighetens ild drev mennesker til å forkynne Guds Ord i hjem og bygder, og vekkelsen ble født. Der fødtes Guds barn. Det var ennå ingen ordning for hvordan menigheten skulle styres. I den første tiden var det de gamle forkynnernes ansvar å tilsette nye predikanter. Slik fungerte det, og menighetsarbeidet gikk videre. Så er det viktig å komme i hu at predikerembetet og nøkkelmakten gikk til menigheten. Den ble ikke gitt til predikantene, men til menigheten.
–Når det fødes menigheter, er det menighetene som skal utpeke predikantene. Det er også godt at menigheten hører på de gamle i menigheten, også på de gamle predikantene.
–Den læstadianske vekkelsen skjedde innenfor landets kirker, og bekjennelsen var etter Bibelen. Predikanter ble tilsatt. Men forvaltningen av sakramentene ble værende i kirken. Det har fungert helt til denne tid. Nå er spørsmålet kommet om hvor lenge vi kan være med i kirken, og hvordan skal vi forholde oss til dette. Det er viktig at vi husker at Gud er en ordens Gud. Når vi tar sakramentene og forvalter dem selv i egen regi, er det viktig at menigheten innvier (ordinerer) noen til denne oppgaven, slik apostlene også gjorde det ved håndspåleggelse.
–Predikanter i denne hyrdetjenesten skal også forvalte sakramentene. Dette hører også med til hyrdeoppgaven, slik at vi vet hvem vi døper, og hvem vi gir nattverd til. Da følger vi bekjennelsesskriftene.
–Det kan være forskjellige ordninger for hvordan vi praktiserer dette, men det er viktig at predikerembetet og nøkkelmakten blir fulgt etter Skriften. Og så er det enda en viktig sak. Vi trenger alle sammen å høre. Vi skulle alle ha det samme sinnelag. Vi skulle forbli i én (skare) menighet. Vi kan ha forskjellige tanker, men det skal ikke dele oss opp i to flokker. Kjærligheten må forbli oss imellom. Også når vi møter disse nye sakene, må vi i ydmykhet bli som tjenere og ikke herrer eller ledere, slik at alene Herren Jesus Kristus kan få lede oss, Han som er menighetenes hode, sa Kontio i sin tale.
Timo Kontio er presteinnviet og brukes både i Russland og Estland. Han er hjelpeprest under nattverdgudstjenester i Finland og Sverige.
Kontios kone er fra Elvebakken i Alta, og på den måten er Kontio den presten som står Altamenigheten nærmest. Ofte er han i Alta og preker. Talene bærer preg av omsorg for de troendes tilstand. Budskapet er omvendelse fra kjødets gjerninger og tro på Jesus Kristus, Han som elsket menneskene og gikk i døden for dem.
–I Ham har vi syndenes forlatelse og evig liv.
Til stede på den kirkehistoriske storsamlingen var også talerne Per Svenfeldt (83) fra Jakobstad i Sverige og Kristoffer Ylipää fra Kiruna. Tolker var Mathias Grankulla, Juha Talonen og Håkan Funck.
Læstadianernes historie
Helt fra begynnelsen har den læstadianske vekkelse vært knyttet til de tidligere stats- og folkekirker i Sverige, Finland og Norge.
Vekkelsen kom med prosten Lars Levi Læstadius, født 1800, som var kyrkoherde i Svenska Kyrkan i Karesuando (1826–1849), og deretter i Pajala frem til sin død i 1861.
Vekkelsen spredte seg også til USA, der det aldri har vært en statskirke. Der har de læstadianske grupper dannet egne kirkesamfunn.
Da den likekjønnede ekteskapsloven ble vedtatt på Kirkemøtet i 2017, meldte tanken seg i flere kristne grupper om å forlate Den norske kirke. Flere læstadianske forsamlinger har de siste årene forrettet dåp, konfirmasjon og nattverd. I Elvebakken læstadianske menighet har det en tid vært forrettet dåp og konfirmasjon. Fra nå av blir det full sakramentsforvaltning også i Alta.
Det finnes læstadianske menigheter/forsamlinger mange steder i Norge. Sommerstid holdes det større samlinger med mange gjester og tilreisende predikanter. På storsamlingen i Alta ble prekener holdt på finsk, svensk og norsk, og ble tolket. På tradisjonelle søndagsforsamlinger hender det at prekener blir tolket til samisk for å rekke de eldre i de samiske kjerneområder. Nå i disse digitale tider er det åpnet for flere muligheter for å nå lengst mulig ut med Guds Ord. Blant annet på http://elmalta.no/ eller https://www.radiodsf.no/ som eies av Norges Samemisjon.
Den tiende artikkel i De schmalkaldiske artikler av Martin Luther
Kaldelse og ordination av prester:
«Hvis biskopperne ville være sande biskopper og tage sig af kirken og evangeliet, kunne man for kærlighedens og enighedens skyld godt gå med til, at de ordinerede og godkendte os og vores prædikanter. Det er dog ikke nogen absolut nødvendighed og bør kun ske, hvis man fjerner det overbesmykkede paradeværk med sit ukristelige væsen. Men nu er de desværre ikke sande biskopper og ønsker heller ikke at være det. De opfører sig som verdslige herrer og fyrster, der hverken prædiker eller lærer eller døber eller holder altergang for slet ikke at tale om andre af kirkens opgaver. Oven i købet forfølger og fordømmer de dem, der er kaldet til et sådant embede og udøver det.
Uanset disse biskopper kan kirken dog ikke være uden tjenere. Derfor må og skal vi selv ordinere dygtige personer til dette embede, som de gamle eksempler fra kirken og fædrene viser. Og det kan de hverken forbyde os eller forhindre os i, heller ikke efter deres egen kirkelov. For den siger nemlig, at selv dem, der er ordineret af kættere, skal anses for at være virkelig ordinerede og fortsat være det. Ligesom også Hieronymus skriver om kirken i Alexandria, at den til at begynde med blev styret uden biskopper af præsterne og prædikanterne i fællesskab». http://www.lutherdansk.dk/trellix/id100.htm
