Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)
Titusener av mennesker deltok i den årlige flaggmarsjen på Jerusalem-dagen. Den feires til minne om at Jerusalem ble gjenforenet under seksdagerskrigen i 1967.
Politiet i Israel opplyste at det var rundt 50.000 mennesker i marsjen, meldte Radio Kan og nettavisen Times of Israel. TV7 ISRAEL NEWS sa det var 70.000 deltakere. Andre skrev titusener.
Det er mest ungdommer i flaggparaden. Mange jødiske ungdommer reiser opp til Jerusalem for å være med på marsjen. Ved firetiden søndag ettermiddag begynte folk å samle seg til flaggdans utenfor Den store synagogen i Jerusalem. Menn for seg og kvinner for seg etter jødisk skikk.
Ved 18-tiden satte toget av sted ned Agnon-gaten og forbi det tidligere amerikanske konsulatet og mot plassen foran det gamle rådhuset. Mennene gikk inn Damaskusporten og kvinnene inn Jaffaporten til Vestmuren. Der ble det etter hvert stappfullt av mennesker som feiret at Jerusalem ble frigjort onsdag den 7. juni 1967 etter 1.897 års okkupasjon.
Spent i Jerusalem
I forkant av marsjen var det en spent situasjon. Amerikanske diplomater ba Israel om å revurdere marsjruten gjennom Damaskusporten, meldte Ynetnews. Men Naftali Bennetts regjering slo fast at marsjen går som før.
Hamas i Gaza oppfordret til opprør i Jerusalem og truet ifølge meldingene med å skyte raketter mot Israel dersom den israelske flaggmarsjen gikk gjennom Jerusalems gamleby. Israels forsvarsminister Benny Gantz sendte søndag jagerflyene på vingene over Gaza. De var et klart budskap om hva som kan skje dersom Hamas eller Islamsk Jihad skyter raketter. Det kom ingen raketter, hverken klokken fire, seks eller ni på kvelden.
–Lykkelig Jerusalem-dag, ønsket statsminister Bennett til alle som deltok i marsjen.
I Gamlebyens muslimske kvarter var det steinkasting og slåssing mellom arabere og israelere, men det ble ikke meldt om store skader eller tap av liv. 13 ble skadet og rundt 60 bråkmakere ble arrestert.
En drone med et palestina-arabisk flagg ble av sikkerhetsmessige årsaker skutt ned av politiet da flyet var over Nablus-gaten i Gamlebyen.
Det var også bråk på Tempelplassen i Jerusalem. Israels politi grep inn mot muslimer som kastet stein og fyrverkeri. Terroristene ble jaget inn i al-Aqsa-moskéen, og det var fredelig under Jerusalem-dagen. I alt 2600 jøder fikk lov til å gå opp på Tempelplassen på Jerusalem-dagen.
Det var mye politi utplassert i Jerusalem. Mange patruljerte i Israels gater. Politiet var å se både i biler og på motorsykler. Det hele ble også overvåket fra helikoptre.
En stor gruppe ungdom kom også ned fra Oljeberget, gikk forbi Getsemane, over den bibelske Kedrondalen og opp gjennom Stefanusporten eller Løveporten. Der var det politi som sjekket hvem som kom.
For den som hadde kikkert, kunne man se at politisoldater var utplassert i terrenget med høyt vissent gress på Oljeberget. Det var ikke store muligheter for opprør og terroranslag på Jerusalem-dagen.
Det store slaget
Slaget om Jerusalem startet på den tredje dagen av seksdagerskrigen. Onsdag den sjuende juni 1967 var det harde kamper utenfor Stefanusporten i Jerusalem. Fallskjermtroppene og Jerusalem-brigaden ble ledet av Motta Gur.
Boken om sjefrabbiner Shlomo Goren forteller om slaget utenfor Stefanusporten. De israelske fallskjermsoldatene lå langs veien. Granatene slo ned. Fra Jerusalems murer skjøt jordanerne med skarpt. Det var vanskelig å innta byen. Da kom sjefrabbiner Shlomo Goren. Han løp ut i ilden og nektet å søke dekning. Så blåste han i sin svigerfars shofar (bukkehorn). Og blåste. For han trodde fullt og fast på det som står som står skrevet i 4. Mosebok 10, 9:
«Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender.»
Goren løp foran med rop om å innta Jerusalem. Soldatene kom. Byen falt i jødenes hender.
–I Guds navn frigjør Jerusalem! Gå opp og lykke til, ropte Goren.
Så ble Gamlebyen og Tempelplassen inntatt til lyden av knitrende skuddsalver og shofarens høye lyd, som ifølge jødisk tankegang når helt opp til Gud.
Det var ikke lenge etterpå at Motta Gur kom med de berømte ordene over det militære radiosambandet: «Tempelhøyden er i våre hender».
The Jerusalem Post den 8. juni 1967 brakte følgende reportasje etter at Israels statsminister Levi Eshkol kom til Tempelplassen.
«Hr. Levi Eskol deltok i går ettermiddag i aftenbønnen ved Vestmuren. Han var den første leder for en jødisk regjering som besøkte Tempelplassen siden det ble tapt for 1.897 år siden», skrev avisen.
Kampene tar til
Israels regjering ville ikke ha noen krig med Jordan, men ble tvunget til å svare på de kraftige angrepene mot Jerusalem. Både forsvar og Israels regjering talte på fingrene om de skulle ta Tempelplassen.
–Vi trodde ikke at Israels regjering ville la oss gå inn til «Kotel» (Vestmuren) og Har Habayit (Tempelberget), fortalte Naftali Hadass i et tidligere intervju med KARMEL ISRAEL-NYTT.
Sanitetssoldat Naftali Hadass var først med i striden om Ammunisjonshøyden. Ved den jordanske festningen var det voldsom kamp mot jordanske soldater i skyttergraver. Naftali sto bak og ventet på sårede soldater. De gikk uten strid gjennom Wadi Joz og kom til Rockefeller museum. Troppen var ikke forberedt på slaget om Jerusalem.
–Hør, sa sjefen.
–Jeg må planlegge. Håper at vi kan komme inn fra Skopusberget, Oljeberget, Getsemane og opp til Løveporten.
Det sto en stridsvogn der med politistasjonen. Den forsøkte å finne en utvei. Plutselig ble den beskutt og satt i brann.
–Jordanerne visste hvordan de skulle slåss. Det var tøffe kamper, sa Hadass som var med i bataljon 55.
De jordanske soldatene sto oppe på muren over Løveporten og kunne skyte ned på israelerne som skulle inn gjennom Løveporten. Hadass forteller at israelere på Oljeberget rettet skytset mot jordanerne på muren. Det var de israelske soldatenes dekning. De kunne rykke inn gjennom Løveporten og kom inn i det arabiske kvarter i Gamlebyen.
–Da araberne så oss, tok de av sine uniformer, kledde seg i sivile klær og forlot området. De var redd for at vi skulle ta dem som fanger.
–Jeg kommer aldri til å glemme da vi gikk opp til Tempelplassen.
–Hvordan var det?
–Forbausende. Tenk deg at du i 2000 år drømmer om å få komme tilbake. Så er plutselig muligheten der, og man går inn. Der sto vi og så Tempelberget. Jeg vet ikke om dere forstår dette. Det var meget sterke følelser, forklarte Hadass.
–Offiserene bare sto der uten å si et ord. De var også litt sjokkert. Vi hadde ikke ord.
Hadass sa Tempelberget og Vestmuren er et symbol for det jødiske folk.
–Når man snakker om landet Israel, så er det dette. Det var som å komme hjem.
Hadass forteller at de så mirakler under seksdagerskrigen.
En profeti
Den norske jøden Torbjørn «Reuven» Aarstein var soldat og deltok i kampen. Mange av hans kamerater stupte. Men de fortsatte marsjen fra Gehennadalen opp mot Sions berg. De sprengte en port og marsjerte rett inn til Tempelplassen. Aarstein var der samtidig med staten Israels første statsminister, David Ben-Gurion, Golda Meir, Levi Eshkol og president Zalman Shazar og forsvarsminister Moshe Dayan.
–I dag er det skrevet ny israelsk historie. Vi er kommet tilbake til vårt helligste av hellige steder for aldri å gi det tilbake igjen, sa Dayan.
–Det minnet meg om et bibelsitat, sa nå avdøde Aarstein i et intervju med KARMEL ISRAEL-NYTT:
«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningenes tider er til ende.» (Lukas 21, 24)
Flaggparaden
I en artikkel på nyhetsbyrået Arutz 7 skrev Tzvi Fishman om hvordan Jerusalem-marsjen startet i 1967.
Samme dag som Jerusalem var gjenforenet under israelsk suverenitet, fikk forsvarets rabbiner Shlomo Goren og fallskjermsoldater fra bibelhøyskolen Mercaz HaRav Yeshiva med seg rabbiner Tzvi Yehuda Kook til Gamlebyen for å lede den første nasjonale aftenbønnen «mincha» ved Vestmuren etter nesten 2000 år.
–Alle øynene var fylt med tårer, mintes Kook senere. Soldatene bøyde seg foran Vestmuren. Andre stakk sine fingre inn mellom steinene i muren. Alle sang Salmen «Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende.» (Salme 126,2)
Etterpå samlet journalister seg fra hele verden rundt rabbineren for å børe hans reaksjon. «Hør. Vi annonserer til hele det jødiske folk over hele verden at ved en guddommelige ordre har vi vendt tilbake til vår hellige by. Fra denne dag skal vi aldri rikke oss herfra. Vi er kommet hjem! Alle verdens herskere kan ikke endre dette guddommelige historiske faktum. Guds råd står fast til evig tid.»
Ved midnatt det påfølgende år etter feiringen av Jerusalem-dagen på bibelhøyskolen ledet rabbiner Tzvi Yehuda studentene på en marsj til Vestmuren. Ettersom årene gikk kom unge mennesker fra hele landet til bibelhøyskolen Mercaz til feiringen og marsjen til Kotel (Vestmuren).
Tzvi Fishman skrev videre at 20 år senere arrangerte rabbiner Yehuda Hazani et flaggtog og en musikkparade gjennom Jerusalems gater til Vestmuren på dagtid. For hvert år ble arrangementet større og større inntil det ble en festlig feiring med over 50.000 mennesker, for det meste fra det religiøse sionistiske samfunnet som endte opp med dans på en fullpakket plass fremfor Vestmuren.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il