Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): I 1. Samuelsbok i Bibelen leser vi om Hanna og Elkana. De var et ektepar som hadde kommet lenger i sin livsreise. Elkana hadde også en medhustru som het Peninna. Hanna fikk ingen barn og var sorgfull. Hun ble i tillegg til sin sorg mobbet av Peninna.
Elkana brukte å dra opp til Silo for å tilbe og ofre til Herren. Der stod tabernaklet som var deres gudshus. Her satt ypperstepresten Eli ved døren og passet på.
Hanna var i nød, og hun gikk til templet og stod foran døren og ba. Eli, presten, så bare at leppene hennes beveget seg, men det kom ingen lyd. Han ble forarget og sa at hun måtte bli edru og oppføre seg sømmelig.
Hanna svarte: «Nei, herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i hjertet. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.» (1.Sam.1,15) Så fortalte hun om sin bønn og det løftet hun gav til Herren. Hvis hun fikk en sønn, så skulle hun gi ham tilbake til Herren, og denne sønnen skulle tjene Herren hele sitt liv.
Herren hørte hennes bønn, som hun ba i stillhet, og hun fikk en gutt. Hun kalte ham Samuel. Navnet betyr: «Gud har hørt».
Hanna holdt løftet som hun gav, og bar gutten til templet. Der skulle Samuel vokse opp, og han ble en stor profet i Israel.
Hannas lovprisning og tilbedelse
Vi skal se på kap. 2, som kalles Hannas lovsang. Hun tilba Herren og lovpriste Ham for det Han hadde gjort mot henne og folket.
«Og Hanna ba og sa: «Mitt hjerte fryder seg i Herren! Høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt er min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som vår Gud.» (1.Sam.2,1–2)
Denne lovsangen er både lovprisning og tilbedelse av Herren. Vi har tre slike lovsanger i Bibelen, som handler om samme tema. Den ene er Miriams lovsang, som egentlig er Moses’ lovsang. (2.Mos.15) Den andre er Hannas lovsang. Den tredje er jomfru Marias’ lovsang. (Luk.1,46–55)
Det er en lovprisning til Herren som skaper nytt liv, og tilbedelse av Ham som er alle menneskers kraft. Det er i Ham vi er til, det er Gud Herren som har all makt og ære.
Hanna fryder seg i Gud. Det uttrykker gleden over det Herren har gjort for henne. Slik var det også Maria lovpriste Herren. Hun sier: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.» (Luk.1,46–47)
Det er store under som Herren har gjort i deres liv. Det skjer hver gang et barn blir unnfanget i mors liv. Hver gang et barn blir født, fylles mors og fars hjerte med glede og takk. Vi bøyer oss i ydmykhet for Gud som skaper nytt liv. Derfor er det så viktig å verne om barnet i mors liv.
I Salme 89,17–18 lyder det: «I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet. For du er deres styrke og deres herlighet, ved din godhet opphøyer du vårt horn.»
Ordet «horn» betyr kraft og styrke. Det ligger i det som Hanna sier at høyt er hennes «horn i Herren». Hun hadde ingen kraft i seg selv. Den fikk hun i Herren til å føde Samuel. Både hun og Maria gledet seg i Herrens frelse.
Det får også vi gjøre som tror på Herren Jesus som er vår frelser. Det er av bare nåde. Paulus sier det i Ef.2,8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Dette får vi leve i. Det er som det står i en sang: «Av nåde alt jeg får hos Gud fra først til sist. Av nåde leges mine sår av legen Jesus Krist.» I koret lyder det: «Nådefulle Gud, synd du sletter ut. Jesus tok all synd som sin, og derfor også min.»
For denne Guds gave må vi takke og ære Ham. Det blir vi aldri ferdig med. Det synger vi om i en sang: «En evighet blir ei for lang, til Ham å prise med min sang.»
Hanna tilba Herren for Hans hellighet. Hun sier: «Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som våt Gud.» (1.Sam.2,2)
Profeten Jesaja fikk et møte med Gud Herren, som fikk ham til å knele av frykt. Han hørte ropet fra serafene som sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av Hans herlighet.» (Jes.6,3)
I møte med den hellige Gud blir vi mennesker små. For oss syndige mennesker må vi møte Ham med ærefrykt. Du står for Ham som allting vet. Da sømmer det seg ikke å stå med stiv nakke. Da må du bøye deg i ydmykhet for den hellige Gud.
Hvor ser vi Guds hellighet? Den ser vi på korset. Da Jesus hang på korsets tre, ble det mørkt over landet i tre timer, fra den sjette til den niende time. Der måtte Han som Guds offerlam rammes av Guds hellige vrede over synden. Det var for våre synders skyld Han måtte smake Guds dom.
Han ble gjort til synd for oss, sier Paulus, for at vi skulle stå rettferdige for Gud. (2.Kor.5,21) Nettopp derfor kan vi stå rene og rettferdige for Gud.
Klippen
I sin lovprisning av Herren bruker hun et ord som beskriver Guds storhet. Hun sier: «Det er ingen klippe som vår Gud.» (1.Sam 2,2b)
På en klippe står du trygt. Moses bruker dette bildet om Gud. Han sier: Klippen! Fullkommen er Hans verk, for rettferd er alle Hans veier.» (5.Mos.32,4a)
Guds ord og løfter kan du bygge livet på. Det er også Jesu ord om å bygge på Hans ord. Om alle stormer blåser mot den som bygger på Ordets grunn, så står han fast. Gud være lovet!
