Av Geir Adelsten Iversen
(STOTINGSREPLIKK): Regjeringa Solberg hadde fått det for seg at et fylke ikke skal kunne eksistere med et så lavt innbyggertall som Finnmark har, 76.000 innbyggere. Størrelsen i geografisk utstrekning spilte heller ingen rolle.
Det spilte altså ingen rolle om Finnmark er Norges største fylke, og på et område som er 13 prosent større enn Danmark, skal det ikke være mulig å gjennomføre et kommunalt selvstyre, langt mindre overføre en rekke statlige oppgaver som Solberg-regjeringa stilte i utsikt for lydige fylkesinnbyggere. Hva Finnmarks befolkning ville, spilte heller ingen rolle for regjeringen. At 87 prosent sa nei til fusjon med Troms, tok Solberg-regjeringen ingen notis av. Regjeringas politikk har i årevis systematisk drevet en årelating som ikke bare er skammelig og rettsstridig, men også uhørt i Norges-historien. Torskerettighetene som er tilhørende finnmarks-flåten, krymper år for år.
For meg står det klart at Solberg-regjeringas politikk skulle gjøre Finnmark til en koloni med så få innbyggere at det skulle være enkelt for eksterne kapitalinteresser å forsyne seg med fylkets ressurser, låse fiskemottak- og bruk, og gå.
Solberg-regjeringa sa at: «utfordringen er å redusere fattigdom.»
Arbeid er den beste måten den enkelte kan øke sin inntekt og velferd på. I Finnmark kan det enklest oppnås ved at de ungdommer som vil inn i fisket, kommer inn gratis.
Kvotene i fiske skal tilhøre folket i Finnmark slik som det var før, og derfor også fordeles til kystfolket av myndighetene i Finnmark godt i tråd med tidligere statsråd Mælands ønske om overføring av statlige oppgaver til fylkene.
Disse fordeles til unge, aktive fiskere i Finnmark til levering og foredling lokalt.
Hva har vi vel ikke, vi i Finnmark? Jo, nettopp kvalitetsfisk. Rett utafor stuedøra kommer seien og torsken til oss like sikkert som banken. Vi har det beste hav i Europa i så måte. Mest fisk og størst fisk og fisk som et kresent europeisk marked ikke får nok av.