(SPISS): Stortinget vedtok tirsdag 14. juni 2022 at de tvangssammenslåtte fylkene Troms og Finnmark, Buskerud, Akershus og Østfold, samt Vestfold og Telemark skal deles opp i selvstendige fylker fra og med 1. januar 2024.
Dette er intet mindre enn et stort bønnesvar. Finnmarkshilsen har flere ganger i kampens hete oppfordret til bønn for oppdeling av storfylket Troms og Finnmark. For noen føles det nå som om den bønnen er hørt.
Det er nok også et bønnesvar at Alta stemte ja til fortsatt å bli med i Finnmark fylke. Som det er blitt påpekt av politikere, var også dette viktig for utfallet.
Stortinget vedtok videre at Haram skal skilles ut fra Ålesund, slik folk ønsket.
Salomo var en vis konge som laget mange ordspråk. Han kommer med en klar oppfordring i Bibelen: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt.» (Salomos ordspråk 22, 28). Det burde politikerne tenkt over.
Grenser mellom folkene er satt av Gud. De har et spesielt formål, nemlig at menneskene skal søke Gud. «Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og Han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde Han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle Ham og finne Ham – enda Han ikke er langt borte fra en eneste av oss.» (Ap.gj. 17, 26–27)
Stortingsvedtaket er også en seier for demokratiet i Norge. Den regjering som med statens makt påtvang både Troms og Finnmark denne uønskede reformen, har nå strøket sitt flagg, enda så umulig det enn så ut i kampens hete.
Det er godt at man lever i et demokrati hvor slike store reformer kan omgjøres. Tvangssammenslåingen var nok også den direkte årsaken til at det ble et regjeringsskifte.
Men om det skulle være noe fylke som ble innlemmet i et annet fylke, uten at de ville det, så er dette et overgrep. Av de gamle sammenslåtte fylker forblir Agder, Innlandet og Vestland.
Å bygge et godt land, et godt fylke, en god kommune, en god hjemplass og et godt hjem er ingen selvsagt sak. Uten de kristne verdier som Norge hittil har vært tuftet på, vil det i det lange løp bli umulig.
Den lutherske innflytelsen, med andre kristne retninger også, har vært et fundament i hele Norden. Men om denne kristne innflytelse svekkes, vil også våre samfunn svekkes og smuldre opp.
Det er den bibelske arv som gjør at folket er gode mot hverandre. Man vet at man står overfor en Gud som ser alt og skal dømme både levende og døde. Derfor kan man ikke stjele. I et samfunn hvor troen på Gud er forkastet, kan nok noen fristes til å tro at det er ingen Gud som ser og dømmer. Derfor kan man bli forledet til å tro at man kanskje kan stjele litt fra noen som har mer enn nok.
Finnmark ligger i en av verdens fredeligste utkanter. Men ikke langt unna finner man også verdens store militærbaser på den russiske siden av grensen. I dag blåser det en ny vind fra øst. Fra vest kommer styrker både i luften, på land og hav for å øve. Det minner om tøvær. Det er viktig med forbønn for land og folk i denne tid.
I Paulus’ 1. brev til Timoteus 2, 1–3 er formaningen meget klar: «Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser.»
Trygve Bjerkrheim skrev i 1955 sangen «Det er makt i de foldede hender». Det er sant, i alle fall om man ber etter Guds vilje.
«Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.» (1. Kol. 4, 2)
