Av Jørgen Høgetveit
I Aftenposten synes det sakte – kanskje sikkert bli en gryende oppvåkning – dessverre lenge etter Dagbladet og muligens VG. De har underlig nok kjørt ei rimelig klar og hard linje mot barnevernets herjinger mot barn og familiene. Enda bedre er selvsagt advokat Reikerås`s utholdene kamp i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg hvor nå Norge har tapt 14 saker – endog 1 i «The Great Chamber». Så ligger vi også på toppen i anmeldte saker i Europa! Det er «Den humane stormakt Norge.» (Selvskryt skal en lytte til for den kommer fra hjertet.) Forferdelig av «rettsstaten» Norge! Vi glemmer heller ikke Rune Fardal i Familiekanalen som viser en lignende utholdenhet og slagkraft.
Det vi mangler, er samling av at kreftene forenes – med folk og finanser – som får bred utgang og inngang i folket – slik at det blir et sterkt velbegrunnet folkekrav at dette ideologisk vel planlagte angrep på familiene – som samfunnets grunncelle – som cellene i kroppen – må blottlegges og drives tilbake i lovgivning og praksis. Norge er inne i et ideologisk angrep på en rekke livsområder og drives fra krise, til krise til krise og en elite (to prosent bak partiene) med makt, og folket som taper. Klassisk marxisme: krise, på krise til krisemaksimering og omveltning, spør du meg.
Følger man rimelig godt med, er det ikke vanskelig å bekrefte at familieangrepet er del av et angrep i basis i alle relasjoner av vår sivilisasjon. Det ble uttalt i forbindelse med den grusomme Naustdalsaken som vakte verdensomspenende protester. Den ungarske pastoren Adàm Szabados (medlem av Europarådet) uttalte i forbindelse med Naustdalsaken ifølge Dagen 26. mai 2016: «– mente mange over hele verden har reagert på denne saken fordi forholdet mellom foreldre og barn ødelegges. Vi snakker ikke bare om Norge, men et fenomen som truer en hel sivilisasjon. Ikke engang under kommunistiske regimer ble foreldre-barn forholdet ødelagt. Det er feil å ta barn fra foreldre dersom det ikke har foregått noe aldeles feil i familien.»
Jeg kan ikke komme inn på Frankfurternes planmessige ideologiske angrep med basis fra Den franske revolusjonen (1789), Den russiske revolusjonen (1917) og deres oppbygging ved Frankfurt am Main i (1923) for så å flykte til USA for Hitler i 1933, hvorfra de har undergravd akademia og Vestens judeo-kristne arv hvor familien var og er fundamental. (Finn på nettet: «Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover» og «Politisk korrekthet – totalitær kulturmarxisme.»)
Barnevernet må reorganiseres fra topp til bunn – fra lovgivning til en lovstyrt praksis ned på lokalplanet. Familien må vernes og hjelpes – ikke overfalles og umyndiggjøres.
Det må – som det har vist seg flere steder – bli kontorer som blir rene hjelpekontorer – noe tilsvarende det vi hadde i husmorvikartjenesten i sin tid. Tjenesten kan jo utvides til å hjelpe på flere livsområder etter familiens ønske og tjenestens mulighet. Men maktutøvelsen med overstyringen av familiene og brutale akuttplasseringer med politiet som håndtlangere må det bli slutt på. Den skader familien og barna og samfunnet langt mer enn den gavner.
Tidligere har vi så kraftige utsagn som nåværende statsråd Toppe … familiemor og lege – at man vil håpe at hun kan overstyre «the deep state»-ideologene i flere av departementene og institusjoner som utdanner folkene til barnevernet, at de må gi tapt, og Norge igjen får virkelig tjenesteytende administrasjon og ikke blir herjet videre med. Ikke nok med krise på krise – men barnevernet gir direkte redsel for å sette barn til verden – noe demografitallet klart og tydelig viser. (1,4 barn pr. fertil kvinne som bør være minst 2,1)
Hvis man tror at man kan gi nok et kraftig motsvar til disse sterke antydninger – så har en arkivet rimelig i orden med solid dokumentasjon klar. Så la oss heller forenes i kampen for familienes, barnas og Norges beste.