Av Sara Rivai
(BREV FRA JERUSALEM): Som vi vet kom koronapandemien til verden i februar 2020. Og det førte til store endringer for mange på ulike områder både i Israel og nesten overalt i verden. Så mange forandringer er det blitt, og så liten og ydmyk som man kjenner seg i alt det som skjer. Det er sikkert en lekse som menneskeheten må lære seg. Det er ikke vi som styrer verden.
En av bransjene som kollapset og falt nesten helt sammen her i landet, var turistbransjen. Som vi vet er turismen en stor del av Israels økonomi og involverer mange som arbeider i denne bransjen fra fly-, hotell- og restaurantpersonale til agenter, sjåfører og mer.
I de seneste årene før koronapandemien var det rekordmange turister som kom til landet. Året 2019 var enda et rekordår for turisttrafikken til Israel, og 2020 skulle til og med føre til en ny rekord. Mennesker legger planer, men det er Gud som bestemmer.
Ved purimtiden for to år siden kom de første koronatilfellene til landet. Grensen ble stengt, og det betød at alle turistgrupper ble avlyst. Og til nå, to år etter februar–mars, kan turister begynne å komme inn igjen.
Selv for meg som også arbeider som guide og holder sabbaten, skulle 2020 vært et rekordår. Nesten hver eneste måned skulle jeg hatt en til to grupper. Min kalender hadde aldri før vært så fulltegnet. Jeg skulle også guide mennesker fra land som var nye for meg.
I februar rakk jeg å arbeide med en amerikansk gruppe, og i mars før purim 2020 og én dag etter var det tur med et svensk par som var blant de siste turister som var i landet. Vi var nesten de eneste som gikk rundt i Gamlebyen i Jerusalem, og det var en meget merkelig følelse i luften. Det føltes som om det kan ta lang tid før turistene kommer tilbake. Og det gjorde det også. Det ble to år uten turister i Israel.
For noen uker siden tok agenten Daniel Decker fra Jet Tours kontakt og spurte om jeg ville jobbe med en amerikansk gruppe på 16 personer, og jeg takket ja. Så mellom 20. og 27. mars guidet jeg den første gruppen på to år, og det var mange blandede følelser. På en måte kjentes det helt naturlig, men samtidig helt nytt.
Da jeg kom til Ben-Gurion flyplass, tenkte jeg på en måte at det var som før, at man kunne møte gruppen inne i hallen, og mens man venter ta en kopp kaffe. Men slik var det ikke. Man fikk ikke en gang komme inn, men måtte vente på dem ute.
Vi begynte vår reise med to netter i den nordlige delen av landet på Ron Beach hotell i Tiberias og reiste rundt i den nordlige delen av Galilea. På enkelte plasser var vi den eneste gruppen, og på noen andre steder møtte vi noen få grupper. Det var merkelig og festlig å se og treffe kolleger og arbeidere på ulike plasser og hotell etter så lang tid. Noen kirker og steder som vi skulle besøke, var fremdeles stengt, både Tagbha og Kapernaum.
Gruppen overnattet noen netter på Grand Court hotell i Jerusalem. Der var det noen grupper. Noen turistplasser er under renovering som Davidson Center i Gamlebyen. På fredag tenkte vi å spise lunsj på Israel Museum eller Yad Vashem, men ingen av restaurantene hadde åpnet opp.
Med Herrens hjelp er nå landets grenser åpne, og turister får komme inn. Men vi vet at det er Herren som styrer og er Herre, og alt er med Hans hjelp og råd. Alt må skje på rett tid og måte som det står i Jesaja 2, 25 og 26 og i Sakarias 8.
De seneste årene har jeg tenkt at hvem vet om noe merkelig kanskje kommer til å skje i verden og landet, og flyplassen stenges og folk og turister ikke kan komme. Men jeg tenkte ikke at et lite virus kunne gjøre det, stoppe det hele.
Sara Rivai er israelsk turistguide med svensk mor og israelsk far.
