Et innlegg i debatten om fylkestilknytning overrasket meg i slutten av forrige uke. I første omgang kanskje over hvem som sammen hadde undertegnet artikkelen. Men etter å ha lest den – hvordan de argumenterer hvorfor at altaværingene bør stemme Troms. Trioen Gunn Heidi Henriksen, Svein Oddvar Iversen og Odd Arne Rasmussen (HIR) har gitt artikkelen tittelen Et solidarisk valg. Det naturlige motspørsmålet blir derfor solidarisk med hvem? Etter å ha finlest artikkelen finner jeg noe som ligner et svar i det nest siste avsnittet:
«Vi kan ikke akseptere at befolkningen i nord, og våre syke, eldre og ungdom, skal brukes som prøvekaniner for uansvarlige politiske prioriteringer og partipolitisk spill uten forsvarlige konsekvensvurderinger og utredninger».
Dette, miner herrer og dame, blir for galt. Hvem kastet i 2017 store deler av landet inn i en hodeløs fusjonsprosess mellom etablerte fylkeskommuner uten forutgående konsekvensutredninger, høringer og demokratiske prosesser? Det er de fire politiske partiene som besluttet dette som alene må bære det ansvaret. Ikke de som trioen HIR velger å omtale slik:
1. «enkelte finnmarkspolitikere som har spilt på følelser og destruktive splitt og hersk-metoder i en voldsom reverseringsiver».
2. «reverseringsforkjemperne…(som bedriver en) voldsom føleribasert opphausing før avstemmingen».
Jeg antar at vi i Aksjon Alta i Finnmark (AAiF) regnes i den sistnevnte gruppen.
Fra flere hold er jeg blitt advart mot å gi tilsvar på artikkelen fra HIR. Men etter å ha sett nærmere på et sentralt formål med AAiF – «drive et godt og målrettet informasjonsarbeid i forhold til den saken som skal legges ut til folkeavstemming og bidra til en saklig debatt om saken» – blir det galt av oss å la være. Når to av Altas mest erfarne altapolitikere, en halv uke før den endelige valgdagen, uten en forutgående deltakelse i debatten, hiver seg ut i debatten med en svært ytterliggående anbefaling og begrunnelse, og gjør det sammen med lederen av en aksjon som arbeider for NORD, da krever det et motsvar.
For å motarbeide flertallet i både Troms og Finnmark
Trioens hovedargument er at altaværingene ved å velge Troms kanskje kan oppnå at regjeringen ikke etterkommer kravet fra befolkningen i Troms og Finnmark om reversering. Dette har også framstått som hovedargumentet fra tilnærmet alle de som i de siste dagene fortsatt anbefaler folk å stemme Troms.
Vi i AAiF vil på det sterkeste advare mot dette argumentet. 1) Alta vil da framstå som svært udemokratisk i forhold til ønsket fra et stort flertall i Troms og et stort flertall Finnmark om reversering, 2) Alta kommune kan ved et flertall for Troms risikere å havne i Troms og dermed tape store kommunale inntekter (90 mill i NN-tilskudd), økte utgifter for kommunen og næringslivet (5 % arbeidsgiveravgift, økte skatter, el.avgift m.v.), tap av offentlige arbeidsplasser, redusert befolkningsvekst, svekket videregående skole, reduserte samferdselstilbud, svekket universitetstilbud. (Jfr. rådmannens utredning juni 2021). 3) Man vil som en utkant i Troms også undergrave Altas muligheter til å få et bedre spesialisthelsetilbud gjennom en videreutvikling av tilbudene ved Klinikk Alta.
At Finnmark fylke er for lite
Finnmark har vært en egen region/fylke i sin nåværende utstrekning siden 1844 og har hatt sitt eget direktevalgte fylkesting siden denne ordningen ble innført fra 1975. I 1844 hadde Finnmark et folketall på ca. 12500, i 1975 på ca. 79.000 og i 2019 ca. 76000. Årsaken til at H, Frp, Krf og V vedtok å slå sammen blant annet Troms og Finnmark i 2017, var at de to siste partiene ønsket å overføre flere oppgaver fra staten til de større fylkeskommunene. Ettertida viste at det ikke var flertall for å gjøre det og grunnlaget falt følgelig bort da H og Frp egentlig ønsket å avvikle fylkeskommunene. Når trioen HIR hevder at Finnmark er for lite, virker argumentet heller hult. Dersom folkeavstemningen gir flertall for Troms, er det stor risiko for Alta blir overført til Troms. Staten vil da få frigjort store midler som i dag brukes i forhold til Alta og som da alternativt kan brukes i det resterende Finnmark. Alta får det som de ønsker og staten kan for mindre kostnader med å snu utviklingen i det nye Finnmark (jfr. økt satsing som i Finnmark som følge Hurdalplattformen og den nye geopolitiske situasjon etter Ukrainainvasjonen). Alternativet å stemme på Troms er etter vår vurdering et gedigent sjansespill med et stort tapspotensiale for Alta kommune, befolkningen i Alta, næringslivet i Alta og ønsket om fortsatt vekst og utvikling. Finnmark er fullt ut i stand til å være en egen fylkeskommune og kostnadene til politisk styring og administrasjon vil enkelt kunne bli rimeligere pr. innbygger enn i Troms bl.a. ved valg av formannskapsmodell i stedet for parlamentarisme.
At det øvrige Finnmark motarbeider Alta
Trioen HIR skriver: «Vi har gjennom folkevalgte verv fra 80-tallet erfart aktivt motstandsarbeid fra fylkeshuset og egne fylkespolitikere for styrking og utvikling av infrastruktur og tjenester for en voksende befolkning». Er dette til troende? Alta kommune har hatt en stor vekst og standardheving av både statlige og fylkeskommunale tjenester, tilbud og infrastruktur gjennom mange tiår. Dette har skjedd som kommune i Finnmark. Å hevde det motsatte er historieforfalsking. At vi ikke har lyktes å få staten til å investere i «eget fullverdig sykehus» i Alta, burde både SOI og OAR innse skyldes statlig politikk og ikke Finnmark fylkesting. At Børre Steinar Børresen, Trine Nooth, Gunn Heidi Henriksen og Pasientfokus hevder dette er en ting. At Svein Oddvar Iversen og Odd Arne Rasmussen har hevet seg på en slik argumentasjon er overraskende.
At politikere i Finnmark driver kynisk spill på følelser
Trioen HIR skriver at debatten om reversering og Altas fylkestilknytning «har framstått som et kynisk spill på følelser som har skapt en splittende destruktiv debatt der reverseringsforkjempere (har) skapt en voldsom opphausing». – På vegne av AAiF vil jeg ta sterkt avstand fra trioens beskyldning om at vi driver kynisk spill og argumenterer ut fra følelser. Vår argumentasjon er basert på rådmannens utredning til kommunestyret fra juni 2021, våre egne grundige analyser av regnskap, lovgivning, regler om støtteordninger m.v.. Vi har lagt vekt på at vi baserer vår argumentasjon på dokumenterbare fakta. At vi i tillegg også baserer oss på følelser om hva altaværinger og finnmarkinger vil være tjent med på kort og lang sikt, er vi åpenbart ikke alene om. De som anbefaler altaværingene å stemme på Troms, har i liten grad vist til annet enn en tro på at alt som er stort er best og at rådmannens frykt for tap at NN-tilskudd, tiltak innen tiltakssonen m.v. er overdrevet.
At det nye Finnmark vil ha en alvorlig nedkjørt fylkesøkonomi
Motstanderne av Finnmark har i over ett år udokumentert hevdet at de nye Finnmark vil ha en nedkjørt fylkesøkonomi og være økonomisk bankerott. I rådmannens utredning skrev han i juni 2021: «Det er … vanskelig å vurdere hvem som har svakest driftsresultat og mest gjeld av Finnmark og Troms» og i en egen utredning har fylkeskommunen konkludert at Troms økonomisk har minst like store utfordringer som Finnmark. At Rasmussen og Iversen ukritisk hiver seg på åpenbar desinformasjon om Finnmark fylkeskommune er også skuffende. Kanskje burde de heller brukt innlegget til å bekrefte at Troms har betydelige større etterslep enn Finnmark på vedlikehold av bl.a. fylkesveier og at inntektene pr. innbygger i Finnmark vil bli 33 % prosent høyere enn i Troms.
Et solidarisk valg
Aksjon Alta i Finnmark har vanskeligheter med å se at trioens anbefaling om å stemme Troms er å vise solidaritet i forhold til noen av de gruppene de oppgir. Det vil være usolidarisk overfor befolkningen i både Troms og Finnmark og mot våre egne syke, eldre og ungdommer. En kraftig svekkelse av kommuneøkonomien, en økt usikkerhet om tiltakssonen, bortfall av avgiftsfritak og skattefordeler for kommunens næringsliv og undergraving av Alta sterke vekst og utvikling – vil være usolidarisk mot både våre eldre, syke og framtidige generasjoner altaværinger. – Et solidarisk valg overfor for disse og befolkningen i det øvrige Finnmark vil være å stemme for at Alta fortsatt skal være et regionsenter i Finnmark. – Muligheten til forhåndsstemming er nå avsluttet. Nå gjenstår valgdagen tirsdag 10. mai. Vis solidaritet med nye generasjoner altaværinger og finnmarkinger – stem da for at Alta skal være i Finnmark.
Kristian E. Johnsen
Styreleder i Aksjon Alta i Finnmark
Arikkelen er klippet fra Altaposten uten forespørsel til artikkelforfatter.