Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Daniel satt og leste i skriftene. Vi er nå i kapittel 9, og der leser vi Daniels botsbønn. Den er lang og har et mektig budskap til oss.
Det er tre emner vi skal legge merke til, og stanse for: 1. Han gransket bøkene. 2. Han la nøye merke til innholdet i Jeremia-boken. 3. Han ba om innsikt i det han leste.
Vi leser Dan.9,1-2: «I Darius’, Ahasverus’ sønns første regjeringsår – han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket – i det første år av hans regjering gransket jeg, Daniel, i bøkene og la merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremia – at han ville la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.»
1. Han gransket bøkene. Daniel satt altså hjemme i sitt hus og gransket skriftene. Han leste ikke bare flyktig over disse skriftbøkene, nei, han gransket dem nøye.
Hvordan leser du Bibelen? Det er mange som bare leser fort igjennom et kapittel, uten å tenke over det de leser. Men det er noen som tar seg god tid til å studere Skriften. Husk på at det er Guds hellige ord du har foran deg. Her taler Gud til oss.
Det står om de kristne i Berøa, hvor apostelen Paulus hadde vært, at de gransket nøye i Skriftene, om det de hadde hørt, stemte. Det er en viktig del av både å høre forkynnelsen og se om det vi får høre stemmer med Bibelens ord. (Apg.17,10-11)
2. Han la nøye merke til innholdet i Jeremia-boken. Han merket seg hvor mange år Herren hadde talt om til Jeremia at Jerusalem skulle ligge i ruiner. Det skulle gå fulle 70 år. Det var lang tid å vente på at folket skulle få komme tilbake.
Herren hadde en plan med det han gjorde. Sytti år er en kort tid i Herrens øyne. Målt i evighetens perspektiv er det bare et lite øyeblikk. Det er dette apostelen Peter skriver om i sitt andre brev, hvor han skriver: «Men en ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.» (2.Pet.3,8)
Når vi leser Guds ord er det ord og uttrykk vi legger merke til. Dem setter vi ofte en strek under for å finne dem igjen. Vi ser også på henvisninger til andre skriftsteder som er i samsvar med det vi leste.
3. Han ba om innsikt i det han leste. Daniel vendte seg til Gud i bønn. Bibel og bønn hører nøye sammen.
Legg merke til hvordan han ordlegger seg. Han sier: «Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske.» (v.3)
Det som Daniel leste og den nøden som folket stod i, drev ham inn til Gud i bønn og bot. Han kom fram for Herren med ydmykhet. Han kunne ingenting kreve av Gud.
Det å «diktere» Gud hva han skulle eller måtte gjøre for å redde folket ut av krisen, var ikke i hans tanke.
Han fastet i sekk og aske. Det uttrykker sorg over synden som er begått mot Gud. Han bøyde seg i anger og bot mot den levende og allmektige Gud.
Hva er bot? Dette ordet har ofte en negativ klang i folks ører. Man hører liksom en dom over sitt liv. Men boten har en positiv virkning. Du får komme fram for nådens trone og be om frelse i Jesu navn. (Heb.4,16)
Daniels bekjennelse
Vi leser i v. 4-6: «Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å, Herre! Du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud! Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet.»
Daniel ba og bekjente for Herren Gud sine og folkets synder. Vi legger merke til hvordan han ordla seg: Han bøyer seg i ydmykhet for Herren. Herren er den store og forferdelige Gud. Når vi står for den Hellige Gud, som allting vet om våre liv, som kjenner hver tanke i vårt hjerte, da må vi bøye oss i ydmykhet og bekjenne vår synd.
Daniels botsbønn lærer oss hva sann bot er. Det er angeren over det vi har gjort. Det er sorg over synden vi har gjort.
En salme beskriver det slik: «Jeg står for Gud som allting vet, og slår mitt øye skamfull ned, jeg ser min synd at den er stor i tanker, gjerninger og ord. Det meg igjennom hjertet skjær. O Gud, meg synder nådig vær!» (Magnus Brostrup Landstad)
Når vi ser alt det syndige som skjer i vårt land, med umoral og vold, der de mest uskyldige av alle små, barna i mors liv, blir tatt av dage, må vi gjøre som Daniel: Be Gud om tilgivelse og nåde for Jesu skyld.
I denne salmen av Landstad, ber vi: «O Herre Gud, hva har jeg gjort! Kast meg ei fra ditt åsyn bort. Ta ei din Hellig Ånd fra meg. Men la ham lede meg til deg! Den rette angers vei meg lær! O Gud, meg synder nådig vær.»
Gud holder sitt ord og sin pakt. Det bekjenner Daniel. Så roper han til Herren i sin nød og bekjenner: «Vi har syndet og gjort ille.» Han sier ikke: «De har syndet.» Han bekjenner syndene som han selv finner seg skyldig i. Det gjelder hele folket som også han er en del av.
Dette er sakens kjerne også for oss. Vi er syndere som må rope til Herren vår Gud og be: Å Gud, oss arme syndere nådig vær! Målet for boten er syndenes forlatelse. Det er det Herren gir til den som vender om og tror på Jesus Kristus.
I det siste verset i denne mektige botssalmen synger vi: «O Jesus, la ditt blod, din død, meg redde ut av syndens nød! Forkast meg ei, hjelp at jeg må rettferdiggjort ved deg få gå ned til mitt hus og gledes der. O Gud, meg synder nådig vær!»
I lignelsen om de to som gikk opp til templet for å be, var det en fariseer og en toller. Fariseeren fortalte om alt han hadde gjort, og det var ikke lite! Han takket Gud for at han ikke var som andre mennesker, og slett ikke som tolleren. Men tolleren våget ikke å løfte sine øyne mot Gud, men ba: «Gud, vær meg synder nådig!» Han gikk rettferdiggjort hjem. (Luk.18,9-14)
Så får vi komme til Gud og be om nåde for Jesu skyld.
