Av John Skåland
(Moi i Rogaland): Klokken 21.30 den 27. april vandret jeg inn over heia. En halv time senere rigget jeg meg til i kamuflasjeteltet som ikke er større enn plass til én person.
Selv om jeg var meget godt kledt, frøs jeg som en hund hele natta. Klokken 04.00 torsdag hørte jeg de første orrhanene komme like ved teltet. De sjoet og skrålte i mørket, men jeg lå i soveposen og ventet på mer lys. Klokken fem var det såpass lyst at jeg fikk sett noen fugler. Nydelig spill og sjoing, noen satt i furutopper og spilte.
Plutselig fløy de ned på myra og startet kamp. Med rødsprengt øyebryn og den sorte og hvite halen fullt utspilt, røk to haner i tottene på hverandre. Så fløy de opp i hver sin furu igjen. Etter hvert kom sola opp over horisonten. Det var stilt en halv time, så startet de på nytt. Flere spilte litt lenger borte fra myra, mens de ivrigste holdt seg rett ved myra.
Det var verdt prisen å fryse hele natta, og miste nattesøvnen, for den belønning man får på morgenkvisten med å se et av vårens vakreste eventyr!
