Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEKOMMENTAR): Under kirkevigslingen i Kjøpsvik i 1975 var Alterboken av 1920 fortsatt i bruk. Salmenummertavlene viser at salmene var fra Landstads reviderte salmebok. Den nye gudstjenesteliturgien (nymessen) ble kort tid etter tvangsinnført i Sør-Hålogaland bispedømme. Innføringen startet 1. søndag i advent 1977, samtidig som det kom nye tekstrekker! Etter hvert fikk hele Sør-Hålogaland innført nymessen! Den norske kirkes embedsmenn hørte mer på biskop og Kirkedepartement enn på de søndagsmenigheter som var forankret i 1920–liturgien (botens liturgi). Var det noen som trodde at gudstjenestefremmøtet skulle øke etter innføring av ny liturgi?
I Nord-Hålogaland (Troms og Finnmark) ble liturgisaken ikke enkel for makthaverne. Flere menighetsråd som var sterkt imot nymessen, fikk fortsette med den gamle liturgien. Et av stedene som beholdt den gamle liturgien, var Nordkapp prestegjeld. Da Gjesvær på Magerøya (Nordkapp) av praktiske grunner ble overflyttet fra Måsøy til Nordkapp kommune og prestegjeld, gikk menigheten i Gjesvær tilbake til 1920-liturgien. Det ble de gammeltroende glade for! Det ble gjort uten informasjon til prost eller biskop! Det kom mye an på hvem som var sokneprest, og hvilke medlemmer som var representert i de forskjellige menighetsråd. Stor takk til biskop Arvid H. Nergård (1979–1990) som hadde stor forståelse for 1920-liturgien! Fortsatt i 2022 brukes denne gamle liturgien flere steder. Det ble ikke enkelt å tvangsinnføre nymessen for eksempel i Lyngen-området, og heller ikke der menigheten hadde ca. 95 prosent samisk som hovedspråk. Det var ikke en enkel sak å få nymessen i samisk språkdrakt over natten i 1977.
Jeg kjenner til steder der mange i den faste søndagsmenigheten kuttet ut stedets kirke som hadde innført nymessen. De valgte heller bedehuset på ettermiddagstid, der det fortsatt ble benyttet ledd fra den gamle 1920-liturgien. Hvorfor skjedde dette? Årsaken var at kirkens embedsmann på stedet hørte mer på Departementet enn på søndagsmenigheten. Etter hvert som tiden gikk, flyttet de trofaste gudstjenestedeltakere til kirkegården. Svært få av de yngre overtok de gamles plass i kirke og bedehus.
Det er ofte slik at eldre folk som tilhører en søndagsmenighet, blir fremmedgjort ved endringer. Og innholdet i nymessen gav også en annen teologisk forståelse på flere punkter!
Ved innføring av nymessen av 1977 forsvant inn- og utgangsbønn ved klokkeren. Syndsbekjennelsen etter gammel liturgi (1920) hadde uttrykket «den onde lyst». I nymessen ble det endret til «lysten til det onde». Altså ble det en teologisk forskjell!
I kirkebønnen etter gammel liturgi står det: «Gi våre konfirmanter hjerte til å forsake og tro!» – I prøveliturgien som kom før 1977, var forslaget: «tro og tjeneste». På dette punkt kom det protest fra flere læstadianske grupper som «samarbeidet» om liturgiprotesten, – uten at gruppene var klar over at de forskjellige forsamlinger sendte inn likelydende protestskriv!
I protestskrivet kom det ønske om endring til «forsakelse, tro og tjeneste»! – Og slik ble det. Protesten førte frem på dette punkt! Det ser vi av det endelige resultat i 1977-liturgien.
Nå i 2022 ser vi hvordan gudstjenestefremmøtet i Dnk er gått til bunns mange steder! – Liberalteologien har overtatt. De siste prestene som fikk problemer i Dnk, var Bjarne Gustad, Mikael Brun og Vidar Nes Mygland. – Biskopene Johannes Smemo (1898–1973), Hans Edvard Wisløff (1902–1969) og Thor Scherffenberg With (1918–1997) hadde i dag ikke fått tjenestemuligheter i Dnk. Bibeltroskapen er uønsket!
(De som er i en søndagsmenighet, er slike som går til gudstjeneste søndag etter søndag, til forskjell fra dem som bare kommer 17. mai, julaften, til utdeling av Min kirkebok, til konfirmantpresentasjon, til bryllup og begravelse!)
