Av Sara Rivai
Safed er en by som ligger i det nordlige Galilea, på et fjell som heter «Knaan» som er 845–900 meter høyt. Safeds navn på hebraisk er Tzfat som kommer fra ordet «tzata» som betyr «ser over». Det er jo en fantastisk utsikt derfra.
Begynnelsen på byen er nok fra andre templets periode, og byen har spilt en betydningsfull rolle i jødisk historie i landet Israel. Den regnes som en av de fire hellige jødiske byer i jødisk tradisjon: Jerusalem, Hebron, Safed og Tiberias.
Safed kalles også for «Ir hakabbala» som betyr kabbala-byen. Kabbala er jødisk mystisisme.
Safed kan være den byen Jesus taler om i Matteus 5, 14: «En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.»
I byen bor det i dag cirka 30.000, og i de senere år er det blitt flere og flere amerikanske jøder som har gjort aliya og bosatt seg der. Mange kunstnere bor der, og i gamlebyen finnes det mange ulike gallerier, der man kan finne fine malerier, smykker og kunst.
Safed er første gang nevnt i Josefus Flavius’ skrifter som en av byene som ble bygget før striden mot Rom. Etter det andre templets ødeleggelse var det to kjente kohanim-prestefamilier som bosatte seg der, Yakim og Fashchur. Under Mishna- og Talmud-perioden var det en aktiv jødisk bosetning der. Siden vet man ikke så mye om plassen frem til korsfarernes periode. I 1140 bygde de en stor borg-festning der som på hebraisk heter Hametzuda. Ruinene er der fremdeles.
I 1188 ble plassen okkupert av muslimen Saladin, og i 1220 tok korsfarerne over igjen med hjelp av Rikard Løvehjerte. I 1266 ble korsfarerne fjernet av sultanen Baibars. Under hele den tiden vet man ikke om jøder som bodde der. Når Benjamin Metudela besøkte Safed i 1170, beskrev han i sin dagbok at han ikke fant jøder som bodde der, men på 1300-tallet vet man om jøder som bodde der igjen. Etter evakueringen av jødene fra Spania i 1492 flyttet mange til Safed som da var under ottomansk-tyrkisk kontroll som hele landet mellom 1517 og 1917.
På 1600-tallet ble byen et økonomisk og religiøs jødisk senter, og dit kom flere jøder fra Europa og Nord-Afrika. I hele denne tiden ble Safed et senter for kabbala, og mange rabbinere og synagoger kom til byen. Mange hellige jødiske tekster ble skrevet der, for eksempel den berømte «Lecha Dodi» som er med i bønneboken «siddur» og synges hver «kabbalat shabbat» fredag kveld. I teksten står det «Til deg min elskede». Sabbaten er som en «kala», brud.
I 1577 kom det første trykkeriet i landet til Safed med brødrene Ashkenazy.
I 1837 var det et stort jordskjelv som raserte byen nesten til intet. 5000 døde, 4000 av dem var jøder. Det bodde både jøder og arabere i byen.
I 1948 bodde det 2000 jøder og 12.000 arabere i byen. Under krigen i 1948 tok araberne først over «Metzudan-borgen» og politistasjonen. Siden kom Palmach-tropper som beseiret borgen og byen. De brukte også «davidkaen», en kanon som laget mer bråk enn skader. Men når de arabiske muslimene i byen hørte bråket sammen med regnet, gikk det et rykte om at det var en atombombe, som i Hiroshima. Det ble ropt fra minaretene at arabere måtte fly derfra og forlate byen. Det gjorde de også.
På midten av 1900-tallet ble byen bygget opp igjen og ble forsterket av jøder som vendte tilbake dit. Siden har det vært bare en jødisk by, inntil i dag.
Om man er i landet, er det fint å besøke Gamle Safed og de gamle synagoger som «Haari» og «Abuhav», kikke i kunstnergallerierne og ta en kopp kaffe.
Det finnes også en en lokal lysbutikk der som er berømt i hele landet. Den kalles «Safed Candles».
Om man er i byen på ettermiddagen eller kvelden, skal man nyte de fantastisk fine solnedgangene. Fra festningen Metzudan kan man se helt til Kinneret (Genesaretsjøen).
I Safed er det mange overnattingsmuligheter på tzimmerim og små hotell.
Les mer i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il