Dette hyrdebrev et er skrevet med adresse til alle i Den norske kirke, og til alle som deler Den evangelisk – lutherske tro, i anledning av Den norske kirkes lærenemnds avgjørelse i homofilistriden.
Hyrdebrev fra Den norske kirke – i eksil
Først noen ord til deg som sliter med din dragning mot mennesker av ditt eget kjønn. Når Gud sier deg sannheten, er det fordi han er glad i deg og ønsker at du skal bli frelst. Homoseksualitet er en forvrengning av Guds gode mening med mann og kvinne. Det er en stor synd.
Men det er en synd det finnes tilgivelse for. Jesus har båret også den fortvilelsen opp på korset og sonet den med sitt blod. Og ingen forstår deg slik som Jesus. «Derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet» (Hebr.2.18)
Faller du i en synd, må du reise deg igjen og tro ordet: «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1.Joh. 1.9) Men vokt deg for vranglærerne, de som vil ha deg til å slutte fred med synden og etablere deg i fast forhold til den. De representerer en åndsmakt som ikke vil at du skal bli frelst. Men sitter du allerede fast i et forhold, da oppsøk en sjelesørger som har Bibelens syn på saken, og be om hjelp! Ja, gjør det i alle fall. Denne kampen skal du ikke kjempe alene. Jesus sier: «Der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, er jeg midt iblant dem.» Med Ham skal vi seire!
Og så må dette sies:
Hele dette brevet er skrevet på et språk som stadig færre forstår. Våre ord og tanker avkristnes. Det kan synes som også biskopene har glemt ordet synd, og neppe forstår setningen: «syndens lønn er døden». I Lærenemnda har dere sluppet den gamle slange løs. Han visler i dag som i går: «Har Gud virkelig sagt?» – Og dere har latt dere forføre som Eva. Tvert imot Guds klare ord vil dere selv bestemme hva som er godt og ondt. På slangevis taler dere med kløftet tunge og setter frem sannhet og løgn som likeverdige syn. Og alt sammen blir løgn. Dette er et virkelig syndefall. I bibelsk perspektiv blir det skremmende tydelig: Her åpenbares frafallet fra Gud og Hans hellige ord! (2.Tess. 2.11)
Men la oss forandre tonefallet, for vi har mest lyst til å gråte. I vår dåpspakt har vi forsaket djevelen og alle han gjerninger og alt hans vesen. Det kreves av oss i dag. Det gjelder vår barnetro! Den prest eller biskop som forkynner at homoseksuelt samliv er forenlig med livet i Gud, gjør ikke han djevelens gjerning? De biskoper som gjør denne forkynnelse likeverdig med Guds ord, har ikke de fått del i djevelens natur og vesen? Hvordan skal vi kunne være tro mot vår dåpspakt, dersom vi ikke forsaker slike biskoper og prester og alle deres gjerninger og alt deres vanhellige vesen? I ordinasjonen ble de overgitt til Gud og Hans hellige ord. Men nå må de overgis til den «lysets engel» som har fanget dem i sitt garn.(!.Kor. 5.5) Det kalles å sette i bann. Og det skremmer oss. Men enda mer skremmer det som skjedde med bispekollegiet da ingen av biskopene hadde mot til å ta et tilsvarende oppgjør med sine vranglærende kolleger. Derfor tør vi ikke annet enn å ta nøkkelmakten i bruk. Med den myndighet som er gitt oss av Herren (Joh.20.23) binder vi biskopene i deres synd inntil de omvender seg fra sin onde vei.
Når nøklene brukes rett, er de sannhetens beste våpen. Her står vi, og kan ikke annet. Gud hjelpe oss. Amen! Med angst og beven erklærer vi for alt folket at biskopene er vranglærere som fører i fortapelse, og at de derfor er utstøtt av den sanne kristne menighet. Vi ber kristenfolket forholde seg til dem slik apostelen Johannes foreskriver i sitt 2. brev v. 9-11: «Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Dersom noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus, og by ham ikke velkommen! For den som byr han velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.» La oss be for biskopene at de må bli frelst på vår Herre Jesu dag!
Børre Knudsen, biskop
25.01.2006
