Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR – 08.04.2022): Dagen 6.4.22 melder at nå er Rådsmøtet i NLM over og vedtakene er fattet «NLM åpner for kvinner i sentralstyret» (31 for og 23 mot) om nye fremskritt – det blir vel et av de siste mot oppløsningen som vi ser i DNK og samfunnet for øvrig. (Ø. Andersen var inne på det i den siste generalforsamlingen han deltok på i Kristiansand). Etter min mening et uklokt vedtak både ut fra teologien, administrativ erfaring og all uorden og bråk det er i NLM p.t. At man ikke tar advarslene bl.a. fra utviklingen i DNK med sitt kvinnestyre – undrer en. Det slår en at når Nord-Europas største misjonsselskap følger tidsånden på denne måten – som vi har sett det utvikle seg over mange år – må det også ha noe med oppløsningen som apostelen Peter nevner i ett av brevene sine.
Kampen for stadig flere kvinner inn i generalforsamlingen har pågått i årtier og vært oppe 10–11 ganger inntil man trumpet det gjennom i Stavanger på – etter min og fleres vurdering – en ulovlig måte etter forslag fra daværende generalsekretær. Han hadde ikke forslagsrett til GF, men bare til hovedstyre. Det ble denne gangen også en kraftig splittelse 31 mot 23 – og man undres videre hvor mye grunnleggende splittelse NLM tåler – før det blir enda kraftigere avskalling. En merker seg at mye av motstanden synes å komme fra rogalandsområdet.
En merker seg videre at både Bliksås i Dagen mente og nå tidligere formann Lars Gaute Jøssang sier: « – er det ikke opplagt at det er mulig å skille mellom administrasjon og åndelig tilsyn, slik det legges opp til i modellen.» Med den minste erfaring fra adm. er det mer enn merkelig at flertallet kan overse dette og selvsagt også de teologiske sider av saken som har vært gjennomtresket nå i generasjoner.
Men det er vel som heimesek. Steinar Hunnestad skrev i Dagen en stund før han døde. Han pekte på at det var innmarsjen av alle teologene som hadde rotet det til og han beklaget at han selv hadde vært med på å tilsette dem. Jeg har enda kopi av saken og den er linket her.
Nå er det likevel opp til GS til sommeren å fatte endelig vedtak og nåværende formann setter klokelig tann for tunge – og venter på GS endelig vedtak.
På mange måter virker fremtoningen av det man ser både i samfunn og menigheter som om man vandrer i en blindgjengeraktig etterfølgelse av ideologien fra sosialistisk feminisme uten å reise Bibelens mektige Skapertenkning mot galskapen i dagens Vesten. Og ikke minst kvinnens fundamentalt viktige egenskaper for familien hjemmet – den oppvoksende slekt og mannens funksjon med sine egenskaper til å ivareta det som både Bibelen og naturretten sier er hans oppgaver. Men, som jeg har skrevet noen ganger nå: «Skaperteologien ligger død.» Denne streben etter inn i transpolitikken – bli lik mannen – som ønskes av et flertall av kvinner – synes jeg tyder på forakt for det kvinnelige inntil nasjonen utslukkes med synkende antall fødte barn – nå med en fødselsrate på 1,4, den nasjonen trenger 2,1 for å overleve.