Av John Skåland
(MOI): Nylig overnattet jeg i et lite enmanns kamuflasjetelt oppe på fjellet i Rogaland. Etter en kald natt med lite søvn, hørte jeg ved halv fem-tiden vingeflaksing utenfor teltet. Flere orrhaner landet på myra foran teltet, og i de små furutrærne rundt. De satte i gang med spill og «sjoiing» nokså umiddelbart.
Orrhanen er utrolig vakker i sin mørke, glinsende drakt, med den hvite halen oppstilt i vifteform – og de knallrøde, markerte feltene over øynene. Flere av orrhanene fant sin plass på myra, men ofte løp de litt rundt og røk litt sammen med naboen.
Man må være aldeles stille for ikke å skremme de spillende fuglene. Det er et utrolig vakkert syn, og en sjelden fin naturopplevelse. Etter hvert kommer sola opp bakom horisonten, og etter soloppgang fortsetter spillet.
Dessverre er det langt færre orrfugl nå enn etter krigen og fram mot 1960-tallet. Men heldigvis går det ennå an å oppleve slike uforglemmelige opplevelser flere steder i Norge. Orrhanene spiller ofte fra slutten av mars og helt til ut i mai.
