Av Vidar Norberg
(OPPBYGGELSE): En morgen i slutten av januar våknet Jerusalem til snetunge trær og flere veier, stengt av sne. For meg som bor i Jerusalem, gav sneen en følelse av å være hjemme på Nordkyn.
Jeg fant fram den gule oljebuksa av samme type som ble brukt av fiskerne på havet og i sløyeskurene i gamle dager. En god gammeldags regnjakke også. Påkledd i oljehyre bega jeg meg ut i sludd eller regn på ubrøytede fortau og veier. Det var så lite trafikk i Jerusalem at jeg ofte gikk i kjørefeltet før byen våknet skikkelig opp etter nattens «snøstorm».
Kursen ble staket ut forbi Jerusalems murer og den berømte Damaskusporten. Navnet har den kanskje fått fordi den ligger ved veien som gikk til Damaskus, og som også Paulus gikk på sin reise. Jeg fulgte en sidegate opp til Gordons Golgata eller Gravhagen, stedet hvor mange protestantiske kristne tror at Jesus Kristus, Guds Sønn, ble begravet og sto opp igjen.
Døren til Gravhagen var stengt. Men jeg gikk til neste dør for jeg ville igjen se Jesu grav i sne. I den stengte suvenirbutikken var det noen som så meg. De pekte og kom til inngangsdøren til det hellige stedet. Ikke vet jeg hva de tenkte da de åpnet, men jeg var nok den eneste i oljehyre av den typen som fiskerne benyttet i gamle dager. Også jeg, den gang jeg hadde et sjøvær på Mehamntrål ut på Hjelmsøybanken.
Guds nåde
Så sto jeg fremfor gravkammeret som er hugget inn i fjellet. Der ved Jesus grav lå snøen hvit og fin. Helt ren. Det er for meg et bilde på Bibelens budskap, Guds gave, slik Herren sier til profeten Jesaja:
«Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen skal de bli som den hvite ull.» (Jesaja 1, 18)
Forklaringen på dette finner man også i det som kalles «Den lille bibel» i Johannes 3, 16–17: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
Den smale stien til gravkammeret var ryddet eller tråkket ren for snø. Det var flere pilegrimer som denne snetunge dagen hadde funnet veien dit. Felles for dem var at de har samme opplevelse som meg. «Dersom dine synder er som purpur, skal de bli vite som snø.»
Midt ute i gruppen av pilegrimer foran Jesu grav var det en som ropte:
–Han er ikke her – Han er oppstanden – forkynn det til hele verden!
Jesu oppstandelse var påskebudskapet englene gav til Maria Magdalena og den andre Maria som kom til Jesu grav etter at Han var korsfestet, død og begravet for 2000 år siden:
«Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede; Han er ikke her; Han er oppstanden, som Han sa; kom og se stedet hvor Han lå.» (Matt. 28, 5–6)
Synd og nåde
Kanskje noen vil ha en forklaring på dette med synd som må renses bort. Alle mennesker er født med arvesynd, fordi Adam og Eva syndet og ble bortvist fra Edens hage. Derfor er menneskene fortapt. Men så sendte Gud sin Sønn, Jesus, til verden for å forlike verden med seg selv. Han som var uten synd, døde på korset for alle mennesker og tok all vår skyld og straff på seg. Tar vi mot gaven, så er vi frikjent for Jesus døde for oss.
Hva vil det si å gå i rette med Herren? Bibelen gir svaret:
«… dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Joh. 1, 9)
For mange år siden satt jeg sammen men en prest på Finnmarksvidda. Vi samtalte lenge om vel om troen. Så konkluderte presten: «Tror du det, så har du det.»
Etter noen dagers sjøvær på Mehamntrål påsken 1979 så jeg endelig land. Jeg spurte hvor vi var, og fikk til svar Hjelmsøya. Det gav retning og styrke. Nå på livsseilasen ser jeg stadig mot Golgata (Hodeskallestedet). Det gir håp og visshet om evig liv. Jeg vet at Jesu død og oppstandelse en gang skal føre meg i land til Himmelens strand for mine skarlagensrøde synder er renset bort i Jesu blod.
En sang fra 1895 av Ole Brattekaas forkynner:
Ren og rettferdig, himmelen verdig
er jeg i verdens Frelser alt nu,
Ordet forkynner at mine synder
kommer Han aldri mere i hu.
Å, jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri!
Fri ifra nøden, dommen og døden,
Amen, Halleluja!
Lenge jeg tenkte Gud ikke skjenkte
nåde til den som fattedes alt.
Å måtte lide, kjempe og stride
stod for mitt hjerte levende malt.
Men i min strid, min bedring og flid,
fantes det bare avmakt og død
Lammet har vunnet, blodet har runnet,
Amen, Halleluja!
Å hvilken nåde, midt i all våde:
Kristus har kjøpt oss just som vi er!
Han måtte lide, kjempe og stride,
Han måtte stå mot helvedes hær.
Nå er vi frie – hør og gi akt!
Synden på verdens Frelser er lagt!
Gud nå forkynner nåde for synder,
Amen, Halleluja!
Artikkelen er skrevet for påskeutgaven av Menighetsblad for Lebesby og Kjøllefjord, postboks 38, 9790 Kjøllefjord
Les mer om Gravhagen