Det var politibeskyttelse da Børre Knudsen for 25 år siden ble vigslet til biskop i Strandebarm prosti. Vigslingen var i Kautokeino kirke.
Da diakon Sverre Gundersen tok kontakt med lensmann Nils Henriksen, var allerede alle sikkerhetstiltak rundt bispevigslingen lagt opp i minste detalj. Politiet var møtt frem på Alta lufthavn da Børre Knudsen og hans hustru Ragnhild ankom fra Jerusalem, på tur til Kautokeino.
–Lensmannen og hans stab i Kautokeino utførte en utmerket tjeneste under bispevigslingen, sa en av de innvidde.
Kvelden før bispevigslingen i Kautokeino kirke den 6. april 1997, ble det arrangert et møte i et telt like utenfor Kautokeino kirke. Kirkeledere fra inn- og utland deltok. Generalsekretær Axel Remme i Den indre Sjømannsmisjonen talte og tok utgangspunkt i noe som ble sagt for 2600 år siden.
Talen i Kautkeino
–Land! Land! Land! Hør Herrens ord! Dette 2600 år gamle budskapet fra Gud lyder også til vårt folk. Med gjentakelsens alvor og tyngde kaller Herren på vårt øre og hjerte. For det er en ting som avgjør alle ting i vårt forhold til Skaperen: Hva vi gjør med hans ord, sa Remme og fortsatte:
–Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Vi blir verken frelst eller rett åndelig opplyst uten den uforbeholden tillit til og absolutte respekt for Guds ord, Bibelen.
–Herren Jesus forutsetter denne holdning hos sine disipler. Han er selv det fullkomne forbilde på sann troskap mot Skriften og sa ofte «Det står skrevet …». Derfor er det både rett og klokt å innrette liv, holdning og gjerning etter den visdom Gud har åpenbart for mennesker i sitt ord, sa Remme.
Deretter gikk han over på hvordan avkristningen faktisk skjer, og hvordan folk blir ført vill.
Likegyldighet
–Når troen på Bibelen tappes hos et folk, avkristnes det suksessivt. For da inntrer den store likegyldighet overfor Guds tale, som holder mennesket borte fra å høre og lese hans ord. Det har også den onde konsekvens, at en bryr seg mindre og mindre om Guds vilje, og neglisjerer både hans bud og evangelium. Med denne likegyldigheten følger fornektelsen av og forakt mot Guds ord. I stedet for å la seg forplikte på de livslover Gud i sin visdom har gitt for mennesket, tar en seg til rette både overfor livet, naturen og Guds lov.
–Lovløsheten begynner i menneskets sinn. Her skjer det opprør mot Gud som resulterer i all skriftfornektelse, angrep på livet, voldsmentalitet, utroskap i alle forhold mellom mennesker, og den vranglære som bortforklarer Guds ord og vilje.
–Det er når en fjerner seg fra Bibelen at kirken og folket blir åndelig sykt og svakt. Nedkristningen skjer ikke som en plutselig fornektelse av Guds ord eller som et øyeblikkelig moralsk forfall. Ved å erklære områder i Bibelen som ikke harmonerer med tidens tanker og ønsker, som situasjons- og tidsbestemt, fristiller en seg overfor en del av Guds vilje og råd, sa Remme.
Avkristningen
–Avkristningen er en følge av at Guds ord blir neglisjert. Kirkens ledelse må bære sin del av ansvaret for den pragmatiske holdning til Bibelen og troen, hvor hensynet til det ønskelige og bekvemmelige, settes over endog det som er positivt fastslått og påbudt eller advart mot i Skriften. Sannheten gjøres dermed avhengig av hvor vidt den er nyttig for situasjonen, og ikke av hva «som står skrevet».
–Denne holdningen til Guds ord har smittet undervisningen i hjem, skole og forkynnelse. Ordet blir ofte ikke fremstilt som den absolutte åpenbarte sannhet fremfor alle tanker og religioner. En sannhet som Skriften forplikter oss på, både når det gjelder troens innhold og vår etiske holdning.
–Mens religiøsiteten blomstrer og interessen for kristendommens ytre øker, blir reaksjonen mot sann bibelsk tro og lære stadig sterkere. Det er en antibibelsk ånd med stor makt over menneskers tanker i dag. Tidens kristendom er sterkt preget av uklarhet og pluralisme. Men diffuse kristne er farlige. De vitner ikke for sannheten, men fordunkler den.
–Mennesket trenger ikke å få styrket sin religiøsitet, men troen på Guds ord som kaller til omvendelse. Slik som på Jeremias tid må det ropes: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» For det er dette det gjelder, at hans ord blir hørt! Men da må det læres og forkynnes klart og rent, som vi ber om i gudstjenesten.
–Gud kaller vår kirke til oppbrudd og oppgjør! Vi har vært utro mot Guds hellige ord! Vi har motsatt oss hans åpenbaring og foraktet hans råd! Vi har sviktet kallet til helliggjørelse! Vi har ført uklar tale og et tvetydig vitnesbyrd!
–Det er ikke elendighetsbeskrivelse når en påpeker den åndelige nøden i kirken og folket. Vi gjør det ikke som utenforstående kritikere, men som dem som selv hører med blant syndere og har del i ansvaret, erkjenner vi dette.
–Vi er samlet her for å vitne tydelig med ord og handling om at vi vil stå på sannhetens side. Og for å delta i en forpliktende bekjennelse om troskap mot det kall Gud har gitt sitt folk, til å kjempe mot villfarelse hvor den enn kommer fra.
–«Land! land! land! Hør Herrens ord!» Dette budskap må vi ta imot og rope ut til folket, også til kristenfolket. Det er bare ved å høre Herrens ord vi lærer sannheten å kjenne, blir frelst fra synd og villfarelse, og kan være rette vitner, sa Remme.
Bispevigslingen
Remme rettet søkelyset mot selve vigslingen og viste til at det er flere grunner til hans engasjement.
–Noen vil kanskje spørre: Hvorfor er du her? Da er svaret først dette: Ikke for å delta i «et narrespill», som Nord-Hålogaland biskop har kalt vigselshandlingen som skal skje her. Heller ikke for å medvirke i «en privatforenings formannsvalg». Jeg er ikke her for å delta i noe «høyst utilbørlig», som departementet har kalt dette. Det er verken hovmod, ansvarsløshet, utbrytertrang eller selvtekt som har ført oss hit. Men det er det alvor som kjemper mot religiøst narrespill og selvtekt mot Guds ord, sa generalsekretæren og fortsatte:
–Jeg er her for bekjennelsens skyld. For å vitne med i en tydelig tale og en betydelig handling mot vrang lære i vår kirke. Sammen med dere andre i og utenfor Kautokeino menighet, er jeg her for å dele hellig samfunn i denne viktige bekjennelses akt og vitne om tilliten til Guds ord. Og for om mulig å styrke signalet om hvor avgjørende viktig det nå er med en snuoperasjon som varsler tydelig tale og handling mot fornektelsen av Ordet og bekjennelsen.
Mot liberal teologi
–Fronten mot liberal teologi må styrkes. Jeg er her for å gi uttrykk for nødvendigheten av at den front mot liberal teologi som bibeltro misjonsorganisasjoner har holdt, trenger å styrkes også ved andre ordninger. Det er ikke til skade, men til gavn for kirken og kristenlivet, når tiltak som springer ut av troskap etableres, hvor også kallet til ansvar for trofast hyrdefunksjon hører med. Vår kirke, som dessverre lider av verdsliggjøring og vranglære, trenger frie trosbevisste tropper som korrektiv og supplement til ubibelsk forkynnelse og galt vitnesbyrd. Mennesker som med tillit til Bibelen og med myndighet holder fast på Skriftens autoritet, også som normgiver og rette moral. Tiden er inne til å legge mer handling til de rette ord i kampen mot bibelfrafallet, avkristningen og angrepet på livet. I denne situasjon er det særdeles påkrevet å gjenreise den åndelige hyrdefunksjon, så kirkens tjenere i alle funksjoner, får den veiledning Bibelen gir for tro, liv og tjeneste, sa Axel Remme.
