Av Willy Morten Nilsen
«Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.» (Jer.31,31–34)
Slik lyder Herrens ord til sitt folk og til oss i dag.
Herren begynner sitt budskap med ordet «SE». Når det står foran en tekst, så har det en bestemt mening. Det betyr det samme som når sersjanten roper: «Gi akt!» Da gjelder det å være oppmerksom og ikke ha tankene et annet sted.
I Jeremia-boken lyder det mange ganger: «Hør Herrens ord!» (Jer.7,2. 10,1)
Det lyder til alle folk og nasjoner: «Land! Land! Land! Hør Herrens ord!» (Jer.22,29)
Det gjelder å høre etter når Guds ord lyder. I det ordet finner vi frelse og nytt liv. Derfor lyder det i Åpenbaringsboken at ingen må legge noe til eller trekke noe fra det profetiske ord.
Hva er det Herren taler om her i trøsteboken? Det er, som vi har sett, at Gud elsker sitt folk med evig kjærlighet. Det Han har gitt dem løfte om, er framtid og håp. Dette løftet står fast. Det er en framtid der Han er deres Gud, og de får være Hans folk.
«Dager kommer, sier Herren.» Det er den nye framtid de skal leve i under Guds veldige hånd. Det er ikke urealistiske løfter Han gir dem. Det er Han som skaper den nye tid. Herren har full oversikt over framtiden Han skaper. Det skjer etter Hans vilje, for Han sier: «Jeg vil opprette en evig pakt med dem at jeg ikke vil dra meg tilbake fra dem, men gjøre vel mot dem.» (Jer.32,40a)
Hva er det Herren vil? Han vil opprette en ny pakt med sitt folk. Den gamle pakt som Han opprettet med dem på Sinai, var bygd på loven som ble gitt ved Moses. Israels folk brøt den og laget sin egen gud av gull. (2.Mos.32,1ff)
Den gamle pakt var ubrukelig, fordi folket hadde snudd Gud ryggen. Den nye pakt bygger på Guds evige kjærlighet og nåde. Han vil skrive den i deres hjerter og sinn.
Denne profetien sikter fram til Messias’ komme, Hans lidelse og død på korset. Jesus oppfylte der både loven og profetene. På veien til Emmaus utla Han skriftene for sine to disipler som gikk der og sørget fordi de trodde Jesus var død.
Men Jesus var oppstått fra de døde og gikk sammen med den. Han åpnet Skriftene for dem og sa: «Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» (Luk.24,25–26)
Jesus pekte på det profetene hadde forkynt flere hundre år før oppfyllelsen. Enda hadde de ikke forstått det. Han viste til profeten Jesajas bok om den lidende Messias.
Hebreerbrevets forfatter skriver utførlig om dette. Han skriver nøyaktig det som Jeremia skriver. Den gamle pakt som krevde ofring av dyr som soning for synd, ble satt til side da den nye pakt trådte i kraft. (Heb.8,8) Det betyr at den gamle pakt ble gjort ugyldig ved Jesu Kristi forsoning på korset og ved Hans oppstandelse fra de døde.
Det er den nye pakt som gjelder. Da Jesus gav sitt liv, revnet forhenget i templet i to fra øverst til nederst. Det forkynte at veien til Gud er åpnet. Ingen kan stenge den igjen.
Alle våre synder er sonet av Jesus Kristus. Han gjorde det en gang for alle. Det leser vi om i Heb.9,12: «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.»
En evig forløsning har vi i Jesu Kristi blod. Det er forløsning fra syndens lenker og bånd. Og vi leser videre i samme kapitlet: «Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.» (Heb.9,15)
Det som profeten Jeremia skrev i sin trøstebok, ble oppfylt av Kristus på Golgata på korset. Der døde Han for våre overtredelser og gav oss en evig forløsning. Vi kan synge med frimodighet: «Min sjel er forløst ved Hans blod. Han døde for alle, ja, også for meg. Min sjel er forløst ved Hans blod.»
Det holder
Du spør: «Kan jeg stole på at det holder?» Svaret på det gir Herren selv: «Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.» (Jer.31,35–36)
Guds løfter holder, det kan vi stole fullt og fast på. Det holder til evig tid! Det kan du leve på og hvile i.
Hver gang vi feirer nattverd, hører vi Jesu ord. Da Han tok kalken etter aftenmåltidet, sa Han: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» (Luk.22,20)
Her ser vi oppfyllelsen av Jer.31,31, som er vår hovedtekst i vår bibelartikkel. Med sitt eget blod undertegnet Han den nye pakt. (Jmf.Kol.2,14)
Det gjelder for oss, det som Jesus fullbrakte på korset. Jesu dyrebare blod er betalingen for alle våre synder. Du blir frelst bare ved troen på Ham. Ta imot Jesus i dag! Amen.
