Folk i Lebesby tilbys fast strømpris på 10 øre kilowattimen hvis vindanlegget Davvi bygges ut i Lebesby kommune.
– Alle innbyggere, frivillige lag og organisasjoner skal få benytte seg av denne ordningen, sier utbygger Harald Dirdal til E24.
Vindprosjektet ledes av Grenselandet og eies av finske St1 og utviklerselskapet Njordr. Det skal ha en kapasitet på 800 megawatt fordelt på mellom 100 og 267 turbiner. Anlegget kan levere om lag fire terawattimer (TWh) strøm årlig, og kan ifølge utbyggeren være i drift mot slutten av 2020-tallet hvis det får konsesjon.
Stort inngrep
På sin nettside skriver Motvind.no utførlig om prosjektet.
– Planområdet ligger ved Vilgesrášša og Vuonjalrášša, rett nord for Rásttigáisá og øst av Storelva (Stuorrajohka), i et grenseland mellom Lebesby og Tana i øst og Porsanger kommune i vest, langt fra kommunesentra.
Dette er et samisk kulturlandskap med utmark, flytteveier og vandreveier mellom Tanadalen og Laksefjorden. Dette er Norges nest største inngrepsfrie naturområde og Finnmarksvidda på sitt beste – med elver og vann, og de vakre gaissene, som med sine snødekte topper vises på lang avstand, og selvsagt også på finsk side.
Gaissene: (gáissá=høy og spiss fjelltopp) skiller Finnmarksvidda fra Laksefjorden og Porsangen og strekker seg fra Stabbursdalen i vest til Laksefjordvidda i øst. De høyeste er Čohkarášša (1139 moh.), Bieggavákgáisá (1120 moh.), Ruitogáisá (1070 moh.) og Rásttigáisá (1066 moh). Lengst øst ligger Ullogáisá, en cirka åtte km lang fjellrygg i retning nord–sør, der den høyeste toppen (603 moh.) er et av knekkpunktene på grensa mellom Lebesby og Tana. Videre østover ligger Laksefjordvidda.
Geologisk er gaissene av yngre bergarter som ikke er slipt ned av ismassenes og klimaets herjing. Fjellområdet er et særpreget og unikt blokklandskap. Sparsom plantevekst og store arealer gir et grått og nakent inntrykk. Her er mange navn med rášša, som betyr høyfjellsområde dekket av flate stein.)
Storelva (Stuorrajohka) som renner nordover til Storfjorden innerst i Laksefjorden har utspring fra Gaissene i vannskillet mot Tanavassdraget i sør. Fra utløpet til samløpet med Vuonjaljohka går elva i et markert dalføre, der elveløpet og kvartære avsetninger utgjør store deler av dalbunnen. Karakteristisk for Storelva er store markerte grusterrasser som ble avsatt foran en smeltende bre i dalen. Mektige randmorener rundt Aškkasgáissá (630 moh) viser hvordan partiet stakk opp over isflata som en nunatak.
I vest gir stedvis kalkholdig berggrunn opphav til en interessant flora. Området er sparsomt utredet, men berører to kjente vassdrag som er varig verna mot kraftutbygging; Storelva og Tanavassdraget som innehar en rekke rødlistede arter og naturtyper. Sidevassdraget Luoppaljohka har et variert løp med mange fiskerike vann, og hit går også laksen. Vuonjaljohka og Storelva ovenfor samløpet med Luoppaljohka er grunne, kalde og svært næringsfattige.
150 km2 inngrepsfri natur kan nå gå helt tapt og ytterligere 250 km2 få redusert og omklassifisert verdi som område med inngrepsfritt preg.
OBS Tana er ei grenselv, og prosjektet berører finske interesser; bilaterale avtaler samt Utsjok kommune, finske myndigheter, det finske Sametinget og andre interesser på finsk side skal ivaretas.
Avstander:
Levajok fjellstue-Tana bru: 100 km
Levajok-Karasjok: 80 km
Levajok-Utsjoki: 35 km
Kunes-Lakselv: 82 km
Kunes-Tana bru: 132 km
Kunes-Kjøllefjord: 152 km