Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Mehamn-ulykken var saken som ble forklart flere ganger, men aldri oppklart. I dag 11. mars 2022 er det 40 år siden et Twin Otter-flyet LN-BNK fra Widerøe styrtet utenfor Omgang. 15 mennesker omkom. En ble ikke funnet.
Jeg arbeidet for Finmarksposten. Jeg sto på mitt kontor i Værveien 112 og så utover Mehamn da meldingen om et savnet fly ble meldt på radio torsdag ettermiddag. Et Widerøe-fly var savnet.
Finmarksposten sendte Kåre M. Hansen av sted for å forsterke lokalkontoret. Både region- og Oslo-aviser kom. På Mehamn hotell rigget fotograf Terje Mortensen opp mørkerom på badet og telefotosender. Det var på den tiden en omstendelig prosess å få ferske bilder til avisene. Herman K. Sørensen og Arvid Hjort-Larsen var journalister. På et øyeblikk ble Mehamn kjent under navnet «Mehamn-ulykken».
Finmarksposten kom ut tre ganger i uka. Når en ulykke skjedde på en torsdag, var det ikke avis før lørdag. Vi gikk i gang med kamera og Tri-X, penn og blokk som var vanlig på den tiden. Da lokalbåten la til hurtigrutekaia i Mehamn, var jeg der med kamera for å ta bilder av vrakrester. Likeså da flydeler og andre funn ble samlet opp og lagret på flyplassen. Fotografene tok bilder. Men det som enkelte aller helst ville ha, var nok bilder av pårørende som sto frem og fortalte om sin sorg. Det var den gang omstridt journalistikk.
En forklaring
Den forklaringen som kanskje gjorde størst inntrykk på meg, var skildringen til lærer Grethe Mortensen i Gamvik. Hun hørte flymotorer som ruset opp etterfulgt av et drønn ute i havgapet, samtidig som Widerøe-flyet forsvant ved Omgang.
–Jeg så aldri flyet, men jeg hørte duren. Først ble den sterkere, siden stilnet den og til slutt hørtes et langt drønn langt borte. Jeg snudde meg for å se hva det var, og så nærmest en lokal snøstorm i området. Etter stormen var det ikke annet å se enn et jagerfly som hadde kurs fra Berlevåg mot Slettnes. Jeg tenkte at det hadde nok gått gjennom lydmuren, og at det var årsaken til den høye flydurene og drønnet som fulgte, fortalte Mortensen.
Forklaringen førte kanskje til flere spørsmål enn svar. Noen mente senere at et britisk jagerfly av typen Harrier på militærøvelse kanskje hadde sneiet borti passasjerflyet og forårsaket flystyrten klokken 13.27.
Førstesiden
Da Finmarksposten kom ut lørdag 13. mars 1982, var overskriften «Ingen overlevende». Den tragiske flyulykken ble oppsummert slik:
Mulighetene er nå mikroskopiske for å finne overlevende etter flyulykken utenfor Gamvik torsdag. Både fly, helikopter, redningsskøyter, marinen og fiskebåter har deltatt i letingen etter overlevende, men inntil i går ettermiddag var ingen funnet. Det er derimot funnet vrakrester i det aktuelle området, og natt til fredag oppdaget KNM «Horten» et oljeflak øst av Sandfjordneset i retning Koifjorden. Det er imidlertid klart at den sterke vinden i området kan ha ført oljeflaket med seg over en lengre strekning.
Den forulykkede Widerøe-maskinen tok av fra flyplassen i Berlevåg torsdag ved 13-tiden og skulle da fly til Mehamn, Honningsvåg og Alta. Maskinen hadde tretten passasjerer om bord, samt to flyvere. Klokken 13.23 hadde flyplassen i Mehamn kontakt med flyet, og det ble da meldt at man lå i 2500 fots høyde og ville lande ti minutter senere. Kort tid etter ble Widerøe-maskinen sett i altfor lav høyde. Etter å ha vært nede i cirka 1000 fot forsvant den også fra radarskjermen, og anrop over radioen ble heller ikke besvart. Dermed ble leting igangsatt, skrev Finmarksposten.
De omkomne etter ulykken var flystyrmann Hans Breines (f. 1955), Aksel J. Hansen (f. 1917), Valter E. Hansen (f. 1932), Hjalmar Arnt Fredrik Henriksen (f. 1940), flykaptein Peer Chr. Hovring (f. 1943), Hermod E. Jensen (f. 1946), Kjell Jørgen Jenssen (f. 1957), Arild Jessen (f. 1943), Audun Jessen (f. 1976), Stein Åge Nilsen (f. 1958), Johnny Leo Olsen (f. 1942), Knut Sandtrøen (f. 1958), May-Britt Sandtrøen (f. 1960), Gunfrid Torgersen (f. 1969), Leif Agnar Torgersen (f. 1945).
Jeg husker godt Kjell Jørgen Jenssen fra Kjøllefjord. Han var en fin kristen. En hyggelig mann å snakke med.
Sluttstrek
Wilhelm Mohr var leder for den første granskningskommisjonen. Det ble etter hvert undersøkelser, fjernsyn, bok, rykter og påstander. Under behandlingen av granskingsrapporten i Stortinget i 2016 ble det bevilget totalt 8,75 millioner kroner i billighetserstatning til de etterlatte.
Men saken forble på en måte uoppklart. Enhver kan velge hva man vil tro. Blant årsakene som ble nevnt, var turbulens og materialtretthet. Andre mente at det var et mystisk jagerfly som hadde forårsaket ulykken. Jeg var senere på flyplassen i Mehamn da kapteinens kone kom for å granske antydningen om at kapteinens medisinbruk var årsaken. Hun unngikk pressen og sa ikke noe, men Finnmarkens journalist Inge Brox som sto litt lenger bak, fikk tatt bilde av henne.
Mehamn-ulykken var for meg en sluttstrek for et par års virke for Finmarksposten på Nordkyn. Etter et års utsettelse av førstegangstjenesten reiste jeg fra Mehamn til militærtjenesten. Nå har jeg vært 25 år som journalist i Jerusalem. Men hører eller leser jeg om Mehamn-ulykken, stanser jeg ennå opp. Hva var det som skjedde?
