–Vi som er gjenfødt, har en veldig kamp, ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, Satan og hans åndehær, mot verden og vårt kjød, advarte landsforkynner Tor Magne Haraldseid i Norges Samemisjon.
Han talte i Masi torsdag ettermiddag den 17. februar. Møtet ble sendt ut på Radio DSF og via internett til hele verden.
Predikanten forklarte at livsferden er farlig for Satan gjør alt for å få den kristne bort fra Jesus.
–I denne kampen er det om å gjøre å leve så nært Jesus som vi kan. Jesus kan bevare oss til vi er hjemme i himmelen. Ingen ting er umulig for Gud. Vi kan ikke vinne i egen kraft, men Gud er der for oss.
Tor Magne Haraldseid vitnet om at han er takknemlig for at Gud kalte ham og åpenbarte evangeliet for ham. Han sa han ble knyttet til Jesus i dåpen og Han har på underfullt vis tatt seg av ham.
Predikanten sa videre at han behøver ikke verden. Han trives sammen med Jesus og sin kone Laila. Og hun er med Samemisjonens landsforkynner på mange møter.
–Jeg vet hvor dette ender. Vi går mot himmelens herlighet i evighet. Min fremtid er lys og lang. Vi er i denne verden pilegrimer som har et annet hjem, sa Haraldseid som bor i Egersund.
Nå er det endetid
Landsforkynnerens preken i Masi hadde også et klart endetidsbudskap.
–Vi lever i slutten av denne tidshusholdning som kalles nådens tid. Hvor langt er vi kommet, sa predikanten og viste til Jesu svar i Lukas 21, 24.
«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.»
–I 1967 prøvde araberne igjen å kaste Israel på havet under den såkalte seksdagerskrigen fra 5. til 10. juni. Men da fikk Israel hele Jerusalem i eie. Dette betyr altså at hedningenes tider er i ferd med å avsluttes.
Tor Magne Haraldseid hadde flere endetidstegn og viste til Jesu tale om Sodoma og Gomorra.
–Der var det en mann som het Lot. Han var en troende, men veldig verdsliggjort. Han levde blant et ugudelig folk hvor homofili var veldig utbredt. Herren tok Lot bort fra stedet før dommen. Men på grunn av synden ble Sodoma og Gomorra utslettet.
Predikanten viste til ennå en uttalelse av Jesus i Matteus 24, 37–35. Av teksten går det frem at i den siste tid skal være som på Noas dager. Folk åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, helt til Noa gikk inn i arken.
–Hva var det som var galt på Noas dager, spurte predikanten.
Han svarte at det var stor vantro og ugudelighet.
–Folk brydde seg ikke om Gud, og de hørte ikke på Noa. Rettferdighetens forkynnelse ble overhørt og latterliggjort og hatet. Folk tenkte ikke på de evige ting. Derfor kom vannflommen og drepte alt liv, bortsett fra åtte sjeler som var i arken.
–Hvordan er det i dag. Vi kjenner igjen tiden fra Noa. Folk bryr seg ikke om Gud, enda det er to utganger på livet. I beste falle er folk litt opptatt av miljø, klima og korona. Men fører det til vekkelse? I svært liten grad. Folk sover videre og drømmer om penger, langt liv og karriere, fred og lykke. De sover en dyp søvn like inn i evigheten. Det er skremmende at søvnen brer seg med stor fart også blant troende. Vi lever i velstand og overflod i Norge. Vi er helt klart inne i søvnens tid. Langt inne. Også i kristne rekker. Verden lot seg ikke advare på Noas tid og så kom dommen. Det er evig fortapelse.
Vær på vakt verdslighet
–La oss vokte oss slik at vi ikke blir verdsliggjorte kristne. Vi må leve i Bibelens ord og i bønn, bruke slike salmebøker som vi har her. Vi må være med i brodersamfunnet og ha brødsbrytelse. Om vi holder fast i Jesus, så skal Han holde i oss.
Haraldseid hentet både i begynnelsen og slutten av sin preken eksempler i 1. Kongebok 20, 32. Det handler om den syriske kongen Benhaddad som ble slått av Israels kong Akab ved Guds hjelp. For ikke å bli drept kledde Benhaddad seg i sekk og la rep om hodet for å vise ydmykhet og ikke bli drept.
–Men de utførte bare et skuespill. Det var et siste forsøk på å berge livet at de kledde seg i sekk for å vise anger overfor den israelske kong Akab.
Predikanten sa at det er kristne som ikke er gjenfødt. De kan nok ifølge predikanten si de rette ordene, lovsynge Jesus, men de har aldri fått møte Den levende Guds Sønn som hater synd, og de ser seg ikke som fortapte hjelpeløse syndere. Tor Magne Haraldseid sa de tar masken på og lever så pent de kan, og ber Gud være overbærende med dem fordi de er svake mennesker som ikke får til å leve som de ville.
–Den som har fått et møte med Gud, avslutter skuespillet. Vi har intet å komme med. Alt i oss er bare elendighet. Men frelsen er ikke avhengig av oss, men det som Jesus har gjort. Vi får høre om frelsen og får troen i hjertet. Det handler om det som Jesus gjorde som min stedfortreder. Når dette blir klart, blir man gjenfødt. Dette mennesket blir aldri lei av å høre om Lammet.
Predikanten rettet også kritikk mot dem som blir lei av å høre ordet om korset. Han sa at de vil heller høre om kristenlivet og vandringen.
–Det er en bok som heter «Et målrettet liv». Der snakkes det om hva vi kan gjøre for Gud og tjene Ham, men man mangler Lammet, forsoningen i Frelseren Jesus.
Predikanten sa at det blir evig fortapelse om man ikke er født på nytt.
Himmelen venter
Til gjenfødte kristne hadde predikanten en oppmuntring fra 1. Joh. 4,17:
«For i dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som Han er, slik er også vi i denne verden.»
–Dette er et fantastisk ord. Det er vår redning. Skal vi til himmelen må vi være fullkomne. Det sørget Jesus for. Og inntil bortrykkelsen så lever vi i kamp mellom det gamle og nye menneske. Så er det et spørsmål om hvem av dem vi gir mest næring. Vi kan nok lure mennesker ved skuespill og hykleri og falsk ydmykhet, men Gud gjennomskuer oss. Han hater falskhet. Om du tenker at du kan gjøre så godt du kan, og så får Jesus gjøre resten, da er du på vei til Helvete. Den gjenfødte ser at ingenting annet holder enn det Jesus har ordnet for 2000 år siden. Han betalte din syndeskyld med sitt blod. Er det din eneste frelsesgrunn, er du på vei til Gud. Det holder for Gud, sa predikanten som advarte mot selvbedrag.
«Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror på Gud, har gjort Ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrd Gud har vitnet om i sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» (1. Joh 5, 13)
–Dette ordet fikk min mor hvile i da hun skulle dø og hørselen var det eneste som virket og hun urolig kastet seg frem og tilbake.
–Den som har Sønnen, har livet. Eier du ikke Jesus, eier du ikke livet. Da går det evig galt. Frelsens dør er åpen. Nådens tid er ennå ikke forbi. Den som tar imot Jesus, har livet.
Samemisjonens landsforkynner Tor Magne Haraldseid sa at Jesus kommer snart igjen og henter sine.
