Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Du har sikkert hørt om den barmhjertige samaritan. Det var han som hjalp den stakkars mannen som røvere hadde slått halvt i hjel. Vi hørte den historien på søndagsskolen. (Luk.10,30–35)
I Luk.17,12–19 leser vi historien om en takknemlig samaritan. Han hadde fått en forferdelig sykdom som kalles spedalskhet. Denne sykdommen var svært smittsom og farlig. De som ble rammet av den sykdommen, ble isolert fra hjem og samfunnsliv.
Ingen måtte nærme seg dem. I sin ensomhet måtte de leve langt fra folk. Hvis de så noen komme, måtte de rope: «Uren!»
Men utfra denne teksten ser vi at de var flere sammen (10 menn). De levde i et fellesskap, et slags forbund. Der kunne de hjelpe hverandre med forskjellige ting.
De så Jesus komme på veien. At Han hadde helbredet mange syke, hadde de hørt. Han hadde også helbredet en spedalsk mann som kom og falt på kne foran Ham.
Nå ropte de til Jesus at han måtte hjelpe dem. Han hørte deres bønn og sa at de skulle vise seg for prestene. Det var en forordning som Moses hadde gitt. Prestene var datidens leger.
Mens de var på vei dit, ble de renset, alle ti. Så fint! Nå ble de hoppende glade og kunne gå hjem til sine. De ble friskmeldt av prestene!
I takknemlighet skulle de først ha gått til Jesus for å takke Ham. Gjorde de det? Ni av dem løp rett hjem.
Mannen fra Samaria gikk tilbake til Jesus. Han falt på kne foran Ham og takket Jesus og lovpriste Gud som hadde gjort ham frisk. Jesus tok imot hans takk. Men så spurte Han etter de andre ni. Ble ikke de friske?
Glemt å takke?
Vi lærte som barn å takke for det vi fikk. Å springe fra matbordet uten å takke for maten var både synd og skam. Det var ingen selvfølge at det var mat på bordet.
Når vi kan stå friske opp om morgenen og får gå på arbeid, har vi all grunn til å takke Gud. For det er ingen selvfølge at vi er friske og har alt vi trenger til livets opphold.
Apostelen Paulus skriver mye om takk. I 1. Tess.5,18 sier han: «Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.» Det er Guds vilje at vi skal takke Ham. Det er mange forhold vi kan komme i.
I en sang synger vi: «Takk, min Gud, for alt som hende…» Vi får takke for alt Gud har gitt oss og gjort for oss.
Legg merke til hva Jesus sier i teksten. «Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede?» Å takke Gud er å gi Ham ære. I Salme 50,23, leser vi: «Den som gir takk som offer, ærer meg.»
Derfor er det viktig å takke Gud for alt Han gir oss. Paulus takket alltid Gud for sine venner. Til menigheten i Efesus skriver han: «Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige, holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere, når jeg minnes dere i mine bønner.» (Ef.1,15–16)
Han var full av takknemlighet til sine venner. Dermed æret han Gud for dem.
Så får også vi som tror på Jesus, bringe vår takk og ære i dag.
