Av Vidar Norberg
(17.01.2022): Et av de første mandeltrærne i Jerusalem blomstret for fullt på trærnes nyttår, tu bishvat. Treet trosset flere dagers kulde og regn pluss værmeldingen som varslet frost i store deler av Israel natt til tirsdag.
Trærnes nyttår feires den 15. i den jødiske måneden shvat. Da er det alltid fullmåne. Månen skinte mandag kveld på det ensomme treet i gaten Ha-Shayarot i den vestlige delen av Jerusalem. Så og si alle andre løvtrær var uten løv eller blomst.
Det spesielle med mandeltreet er at det står der nakent uten blad og blomst i den kjølige januarmåneden. Plutselig begynner blomstene å springe ut før bladene kommer, og før noe annet tre i Israel. Dette er et bilde på at selv om treet er nakent, så vil Gud våke over sitt ord slik at det raskt fullbyrdes når tiden er der.
«Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre (shaked). Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke (shoked) over mitt ord, så jeg fullbyrder det.» (Jer. 1, 11–12)
Mandel på hebraisk er shaked.
Vanligvis er det store treplantingsprosjekter på tu bishvat, trærnes nyttår. Men i år er det såkalt shmita-år eller sabbatsår for landet. Da skal jorden ligge brakk. Reglene er beskrevet i 3. Mosebok 23, 17.
«I seks år skal du så din åker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde. Men i det sjuende året skal det være en høytidelig sabbat for landet, en sabbat for Herren. Da skal du ikke så din åker og ikke stelle med din vingård. Det som vokser av seg selv etter at du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke. Det skal være et sabbatsår for landet. Det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for dere, for deg og din tjener og din tjenestpike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos deg …»
Når det ikke er shmita-år, plantes det trær i massevis. Store prosjekter. Alt fra skolebarn til statsledere og folk med stokk i hånden planter trær. Jødisk Nasjonalfond har siden 1901 plantet rundt 240 millioner trær på rundt 247.000 acres. Det gir Israels befolkning skygge, senker temperaturen på varme dager og forskjønner landet.
I gamle dager var det ofte slik at det ikke var nok folk til å bosette landet. Da plantet jødene trær for å få hevd på landet. Spesielt oljetrær som kan leve i nesten tusen år om ikke mer.
Bibelen har flere oppfordringer til å plante trær:
«Når dere kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, da skal dere holde deres første frukt for uren…». (3. Mos. 19:23)
«Jeg vil øke trærnes frukt og markens grøde, så dere ikke mer skal lide hån blant hedningefolkene på grunn av sult.» (Esekiel 36, 30)
«I kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.» (Jes. 27:6)
På tu bishavt spiser folk tørkede frukter. Det kan være dadler, fiken, rosiner, aprikoser, epler, papaya og mye annet godt. I alle butikkene bugner det av tørket frukt. Noen har også såkalt tu bishvat-seder, et ordensmåltid hvor de går igjennom Skriften mens de smaker på tørket frukt og mat laget av frukt. Dette er en gammel tradisjon fra 1572. Den kjente rabbineren Adon Yitzhak i Safed visste at på denne tiden av året er det ikke mye frisk frukt. Det kan være vanskelig for folk å skaffe mat. Derfor startet han tradisjonen med et sedermåltid med de sju sortene som beskrives i Bibelen.
At Israels land som lenge lå øde, nå blomstrer igjen og bærer frukt, er for mange religiøse sionister et tegn på at Gud holder sin hånd over landet. En rabbiner kalte det for et forløsningens kjennetegn.
