Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): I dette skriftavsnittet leser vi om en underlig kamp som sto mellom Israels folk og Amalek i Refidim. Josva var Israels hærfører, og øverst på haugen stod Moses med oppløftet hånd. Sammen med seg hadde han Aron og Hur. Så siterer jeg vers 11 fra 2. Mosebok 17: «Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd oppløftet, hadde Israel overtaket, men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket.
Vi forstår lite av hva som skjer når vi løfter våre hender i bønn og tillit til Gud, men at bønnen har en fantastisk makt, har mange opplevd.
Kampen om menneskesjelene i åndens verden raser i dag som aldri før, og så altfor ofte vinner Amalek overtaket. (Vi bruker dette folket som et bilde på Satans hær). Jeg har i et konkret tilfelle måttet spørre meg selv: Var det fordi mine hender var begynt å synke at det gikk så galt med dette menneske – at Satan igjen vant seier?
Hvorfor vinnes det ikke flere seire i Guds rike i blant oss? Hvorfor går Amalek frem på så mange fronter i folket vårt? Jeg tenker på våre lover som går mot Guds klare bud, på ungdomskriminalitet og utskeielser på det seksuelle området, på alkoholmisbruk, og ikke minst avkristning og seksualisering. Ser vi på alt dette, så ser det nokså mørkt ut.
Men tilbake til den underlige beretning fra Det gamle testamentet. Denne fortellingen er og lett å overføre på det åndelige området på mange måter. Det forteller hvor avhengig vi som på en særlig måte står i ildlinjen i Guds rikes hær er av forbønn. Vi trenger mange slike. Takk til alle deres som står trofast på «haugen»! Gud skal lønne dere igjen!
Teksten vår kan fortelle hvilken fantastisk makt det er i de follede hender, og hvor meget vi kan utrette, vi som ber, selv om vi ikke er så mange, fordi vi rører ved Den Allmektiges hender. La oss stå sammen, hjelpe hverandre som Aron og Hur, så skal Guds rike enda vinne store seire i vårt folk, og vi skal påføre «Amalek» mange nederlag. La ikke dine hender synke!
Bibelfortellingen
«Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim.
Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så avsted og strid mot Amalek! Imorgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i min hånd.
Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og stred mot Amalek; og Moses, Aron og Hur steg op øverst på haugen.
Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd opløftet, hadde Israel overtaket; men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket.
Men da Moses’ hender blev tunge, tok de en sten og la under ham, og han satte sig på den; og Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene side og den andre på den andre side; så holdt hans hender sig støe helt til solen gikk ned.
Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg.
Og Herren sa til Moses: Skriv dette op i en bok, så I kommer det i hu, og prent det i Josvas ører! For jeg vil aldeles utslette minnet om Amalek over hele jorden.
Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner.
Og han sa: En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt».
(2. Mosebok 17, 8–16)
