Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): I Jerusalem bodde en mann som hette Simeon. Han var gammel. Men han hadde fått vite av Den Hellige Ånd at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias. (Luk.2,25ff)
Åtte dager etter at Jesus var født, kom Josef og Maria til templet i Jerusalem. De bar Jesus inn til templet for å gjøre det som loven krevde.
Simeon som hadde ventet på dette øyeblikket, stod klar til å ta imot Ham. Han tok Jesus i sine armer og så inn i de klare barneøynene. Det var en hellig stund.
Nå skal vi høre hva den gamle mannen sier: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.» (v.29–32)
Simeon hadde kjennskap til profetiene i Jesaja. I det som kalles trøsteboken, lyder den sterke profetien om Messias. I kap 52,10 leser vi: «Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øyne, og alle jordens ender får se Guds frelse.»
I en sang står det: «Alle, alle skal se, den herlige frelser jeg eier!» Det var det Simeon fikk se. Hvilken herlig stund. Ingenting er større enn det å få se Jesus som sin frelser.
Hva sier Simeon i sin lovprisning? Det han fikk se, var Lyset som skinte for alle folkeslag, og en herlighet for Israel. Å, for en glede å få holde verdens frelser i sine armer. Jesus er et Lys til åpenbaring for alle folkeslag. «Jeg er verdens lys!» sier Jesus. (Joh.8,12)
Har du fått se Jesus som din frelser? Det er det viktigste av alt. Han kom for å gi sitt liv for deg.
Simeons profeti
Jesus ligger fortsatt i Simeons armer. Han velsigner Josef, Maria og barnet, og henvendt til Maria kommer han med denne profetien: «Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt, men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.» (Luk.2,34–35)
Maria forstod ikke hva den gamle mannen sa. Men han pekte på gutten, så det var Jesus han snakket om. Jesus er satt til både fall og oppreisning for mange. Dette var noe som var bestemt av Gud Herren.
Han var også et tegn som ble motsagt. Det skjedde hver gang Han talte til folket der fariseerne og de skriftlærde var til stede. De prøvde alltid å finne noe å anklage Ham for.
Jesus sa selv til jødenes ledere, de skriftlærde og fariseerne: «Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein.» (Matt.21,42)
Den er både en snublestein og anstøtsklippe. Apostelen Peter skriver at de som faller på den, er de vantro. Det er de som ikke vil tro på evangeliet. (1.Pet.2,7b–8)
Dette er et alvorlig ord som gjelder i dag. De som ikke vil høre Ordets forkynnelse, går mot en evig fortapelse. De kirkelige ledere som sier at ingen går fortapt, farer vill og fører vill. Jesu ord er blitt deres anstøtsstein.
Jesus er også satt til oppreisning. Det gjelder dem som tror på Ham og tror Hans ord. Om dem sier Ordet: «Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.» (Joh.1,12)
Det store under som skjer i menneskets liv, er når vi blir oppvakt med Ham, slik Paulus forkynner det. (Ef.2,6) Det betyr at de som blir frelst, er oppreist med Kristus til evig liv.
Det siste Simeon sier til Maria er: «Men også din sjel skal et sverd gjennombore.» Det høres fryktelig ut. Hva er dette for et ord? Forkynner han dom over Maria? Det kan det ikke være. Hun hadde jo fått høre av engelen Gabriel at hun hadde fått nåde hos Gud. (Luk.1,28)
I Joh.19,25a leser vi: «Men ved Jesu kors stod hans mor…» Hvilken smerte det måtte være å se sin sønn lide på korset. Der ble hennes sjel gjennomboret.
Ved Jesu kors på Golgata står du og jeg i dag. Hva tenker vi om det? Er det blitt oss til frelse? Det står i en sang: «Ved korsets fot hos Jesus jeg vil så gjerne stå, der finner jeg den klippegrunn som jeg kan bygge på.»
