Av Vidar Norberg
Nesten uoverkommelige strømpriser er politisk skapt. Et tiltak som kunne hjelpe folk som fryser, er å hente opp kull på Svalbard. Med billig kull kunne man varme opp mange hjem. Som oljenasjon kunne man senke prisen på både solar og parafin. Men miljøfanatikerne sørger for at det hverken blir kull eller olje til oppvarming. Da må man fryse når det ikke er billig strøm.
Nå har jo miljøfantastene også sørget for at det nesten er forbudt med en gammeldags svartovn eller klassisk vedovn. For ikke å nevne en oljetank i hagen og sentralfyr i kjelleren som gir behagelig varme i hele huset. Også dette forbud er vedtatt i miljøfanatismens navn.
Norge kunne sikkert hatt langt billigere strøm om man ikke hadde sendt strømmen til utlandet for å tilfredsstille miljøfanatikerne også der. Storkapitalen er sikkert på miljøets side, for de kontrollerer strømnett som gir dem mulighet til å håve inn, både fra utland og innland. Staten tar sikkert også sitt. Man kan vel kalle det strøm på børs.
Nordmenn som så villig gir bort sin vannkraft, burde stille seg spørsmålet om Europa vil dele sin rikdom med Norge, kanskje sende billige europeiske biler og annet gods til Norge for kraften de henter fra vanlige folk i Norge.
Nå er jo vindmøller blitt så populært, især blant enkelte miljøfanatikere som vil ha ren kraft. Fattige kommuner er villige å ødelegge naturlandskapet for evig tid i bytte for noen få millioner kroner. Det er et miljøeventyr som virkelig er fiendtlig mot skaperverket.
Mange vil ha solcellepaneler. På en kjent forskningsinstitusjon ble man informert om nyutviklingen. De lo av tyskerne som ville satse på solkraft. De har de aller beste solcellepaneler og mangler bare sol. Kanskje noen miljøfanatikerne i Norge kunne kreve flere solpanel i Finnmark for å varme opp i mørketida der.
At Norge fryser og ikke har penger til strøm, er en politisk styrt sak. Om politikerne føler at de ikke har penger til å hjelpe folk med å betale for feilslått politikk, så er det botemiddel. Kull fra Svalbard. Kanskje også noen kullfyrte kraftverk eller to som kan fyres opp når Norge skal tappe ned magasinene for å sende strøm til andre land. Dessuten kunne man produsere norske ovner.
Når Norge slutter med bergverksdrift på Svalbard, kan forpliktelsen overfor bergverksordningen falle bort, ifølge LO i Troms og Finnmark. Det spekuleres i at da kan russerne om de oppfyller forpliktelsen i Svalbardtraktaten, kanskje komme til å utfordre Norge. Hvem vet om kullforekomstene og hele Svalbard i verste fall ender opp med at Russland eller kanskje Kina til slutt utvinner alt kull mens «miljøvennlige» Norge sitter på fastlandet og fryser eller fyrer seg til fant.
De som er litt eldre, minnes en kullfyrt svartovn i vintermørket. Huset kan kanskje ha vært litt trekkfullt, men når nordvesten eller nordausten nesten dro «ildmørja» opp gjennom skorsteinen, ble det rødglødende inne i ovnen og varmt på kjøkkenet. I gamle dager varmet man som kjent ikke opp stua. Det var for dyrt. Kanskje var det mer miljøvennlig også.
Nøysomhet med gudsfrykt er en stor vinning. Det gir også bedre miljø. Hadde man levd etter dette og helligholdt hviledagen, ville nok mye sett annerledes ut.
Alle som i panikkfart skal redde jorden, bør lese Jesaja 51, 6: «Jorden eldes som et klædebon». Eller som det står i brevet til hebreerne: «Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk; de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon.»
Ja, jorden er spart til ilden, står det skrevet i 2. Peters brev 3, 7).