Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): Det sa Jesus om døperen Johannes. «Han har vitnet for sannheten.» (Joh. 5, 55) Dermed er det både et sant, rett og nødvendig utsagn. Og Johannes fikk i tillegg også dette vitnesbyrd av Jesus: «Han var det brennende og skinnende lyset.» Det viser hvor fullstendig pålitelig og betydelig dette vitnet var.
Jesus omtaler sannheten i bestemt form. Den finnes altså. Det er noe som er sant, er riktig, ekte og konstant. Alltid og bestandig. Noe som står fast, som verken rokkes eller forandres.
Sannheten er ikke relativ, forholdsvis eller tidsbestemt, som det ofte hevdes. Den er verken noe ganske eller noe nokså, men hel og fullkommen og uforanderlig. Sannheten består, forblir, vedvarer. I går og i dag og til evig tid er sannheten den samme.
Sannheten er fremfor noe Ham, Jesus Kristus. Slik Han selv sa det: «Jeg er veien og sannheten og livet.» Så den som vitner for sannheten, vitner både om og for Ham. Holder frem Hans uforanderlige ord og løfter. Et vitne for sannheten peker på Ham og sier døperen etter: «Se der Guds lam som bærer verdens synd!» Det er kron-ord i vitnesbyrdet om Jesus. Essensen i budskapet om Hans soningsgjerning, som brakte fred og frelse fra Gud. Evangeliets kjerne og stjerne.
Denne store og avgjørende sannhet må vi vitne om. For den må bli hørt og trodd, om vi skal bli frelst fra synden og vantroens bedrag. Derfor må vitnesbyrdet om Jesus lyde. Sant og rent. Uavkortet og fullstendig. I samvær og i samtale. For våre egne og for hvem som helst. For det er sannheten om all Guds åpenbaring, gitt oss i Bibelen, det gjelder. Og ikke minst, sannheten om Jesu Kristi frelsesgjerning for alle. Og vårt totale frelsesbehov.
Men denne sannhet, som er så stor og grunnleggende, skal ikke brukes til å neglisjere, fortie eller settes i stedet for Bibelens tale om synd og omvendelse, frelse og fortapelse. Bibelen er «sannhetens ord», og vi skal «være sannheten tro i kjærlighet». Det er forførende å bruke forsoningen, nåden og Guds kjærlighet til å fortie eller i stedet for Bibelens alvorlige vitnesbyrd om synden, omvendelsen og frelsen. Det skjer dessverre, at deler av tekster som handler om omvendelse, frelse og dom, blir ikke engang nevnt. Men det å velge bort og slik trekke fra noe, formanes det alvorlig mot i Bibelen. Da er en ikke vitne for sannheten!
Sannheten blir fornektet og forrådt. Den dømmes ikke bare av verdslige lovgivere, men dessverre også på kirkelig hold. Slik som det skjedde da Kirkemøtet vedtok å vigsle samkjønnede til ektefolk. Enda Guds ord allerede fra begynnelsen i Bibelen viser at ekteskapet består av en mann og en kvinne. Likeså i spørsmålet om kjønnsidentitet: «Til mann og kvinne skapte Han dem». (1.Mos.1,27 og 2,24)
Enhver kristen bør nå spørre seg selv: Vitner jeg for sannheten med mine ord og holdninger? Har jeg Bibelen til autoritet for det jeg tror, mener og sier?
«Vitne for sannheten»
Alle sannhets kjære
må seg sannhet lære
og erkjenne den har rett.
Vil du sannhet bære,
må du i den være,
med deg selv i alt og ett.
Verden lett fornekter,
det Guds ord forfekter:
skapelsen og frelsens bro.
Men hver sannhets vekter
vitner, roper: Slekter!
hør og kom til Ham i tro!
Vil du sannhet nytte,
må du til den lytte
og av hjerte ta imot.
Den skal deg beskytte.
Ikke bort den bytte
mot fornektelsens vantro!
Så kan det snart hende,
noen vil omvende
seg og bli i vitnekor.
De lar seg ikke blende,
til fornuften vende,
men mottar Jesu ord!
Axel Remme
