Av Vidar Norberg
Nå når høsten snart går over til vinter, er forhåpentlig krøkebær og tyttebær lagret på saftflasker. Multebærene er syltet på glass eller ligger i fryseboksen til multekremen på julaften. Det kan også være bra å ha noen ørreter i fryseren, om været ikke innbyr til fisketur senhøstens. Litt «fjøslaks» (oppdrettslaks) kan man vel oftest skaffe seg om man ikke bor så langt unna en mære.
Ennå er det mulighet til å skaffe seg noen ryper til middagsbordet. Men dagskvotene er så små at man nok må ha flere turer om det et er flere enn to ved bordet. Og bor man på Ingøy, så er rypejakta slutt. Men noen harer er der sikkert for den som ønsker det.
Før i tiden kunne man ta med seg hagla for å skyte kobbe om den dukket opp. Faren var jo at dersom man traff, så forsvant den helst ned. Om man var på den langgrunne fjære på Omgang, kunne man jo vente til fjærasjø og plukke den opp. Den mest hardbarkede jegeren jeg har hørt om på Andøya i Nordland, benyttet anledningen til å ta seg en kopp rykende varmt kobbeblod om det var vinter og kaldt. Ellers syntes vel andre altetende at stekte kobbesveiver var godt.
Det vites ikke om det fortsatt er noen som selger kvalkjøtt i brunsaus, ertestuing og poteter i Børselv. Men da de gjorde det, var det mat man ikke glemmer. Og får man ikke kjøpt en reinskrott ved et eller annet reingjerde, så kan man kjøre innom Suolovuopmi fjellstue. Der pleide finnebiffen å være utmerket.
Nå som det snart blir vinter, kan man henge fisk til bokning på veggen. Halvtørr fisk eller boknafisk er veldig godt. Men det er kanskje ikke like mange kokninger å se på veggene nu som før i tida.
Finnmark innbyr fortsatt til jakt, fangst og sanking. Andre fylker også. For den som liker å gå ut i Guds frie natur, er det mange muligheter. Skjønt så fri er vel ikke naturen lenger. Hverken på land eller hav.
