Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEHISTORIE): Wollert Krohn-Hansen ble utnevnt til biskop i Hålogaland 14 dager før det tyske angrepet på Norge. Det siste statsrådet på norsk jord var i bispegården i Tromsø, 7. juni 1940, før konge, kronprins og regjering måtte forlate landet!
Krohn-Hansen (1889–1973) ble den siste biskopen i Hålogaland, bispedømmet som ble utskilt fra Nidaros i 1804. Han ble vigslet til biskop i Tromsø domkirke av sin forgjenger i embetet, biskop Eivind Berggrav, 28. juli 1940. Bispedømmet omfattet den gang fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Biskopens visitasområde var fra Bindal, sydligst i Nordland til Grense Jakobselv ved Russegrensa. Slik var det til 1952. Da ble bispedømmet delt i to, etter sterke ønsker fra Krohn-Hansen. Nordland fylke ble Sør-Hålogaland. Krohn-Hansen valgte da å forlate Tromsø og Nord-Hålogaland og bosatte seg i Bodø. Han ble i embetet til det året han fylte 70 år, i 1959. I 1956 vigslet han Bodø domkirke.
Krohn-Hansen ble født i Kristiansund. Han ble cand.theol. i 1915, og 26 år gammel kom han til Hålogaland som stiftskapellan til Værøy og Røst, der han etter kort tid ble utnevnt til sokneprest. Han kom til Ofoten i 1922 med bopel i Evenes prestegård ved Ofotfjorden, 5–6 kilometer fra Evenes lufthavn (1973). Det var et stort prestegjeld som den gang omfattet kommunene Evenes med Ballangen og Kjeldebotn, Ankenes med Skjomen og Bjerkvik, samt Narvik. Prestegjeldet hadde ca. 20.000 mennesker og to prester, sokneprest på Evenes og residerende kapellan på Ankenesstrand.
Da Narvik i 1929 ble eget sokneprestembete, ble Krohn-Hansen byens første sokneprest. (Narvik hadde bystatus fra 1902). I 1937 ble han utnevnt til domprost i Tromsø, og i 1940 ble han utnevnt til biskop i Hålogaland. I 1942 la han ned den statlige delen av embetet sammen med de øvrige biskoper i protest mot Quisling og hele naziregimet. I løpet av våren 1942 fikk de følge av 797 av landets i alt 858 prester. De forlot den statlige delen av embetet og frasa seg lønn fra Staten.
Det er i denne sammenheng verdt å lese «Kirkens Grunn», et dokument der Den norske kirke tok avstand fra Quisling og hans tyskvennlige Nasjonal Samling. Kirkens Grunn ble lest opp i norske kirkehus påskedagene 1942. I dokumentet forklarte biskopene hvorfor de så seg nødt til å legge ned sine embeter av hensyn til sin tro og samvittighet! http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1942_kirkens_grunn.htm
https://www.norgeshistorie.no/kilder/andre-verdenskrig/K1726-kirkens-grunn.html
Selv om Krohn-Hansen og de øvrige biskoper brøt med Staten i 1942, fortsatte de sin rent kirkelige tjeneste. I 1943 ble Krohn-Hansen forvist til Helgøya i Mjøsa. Der forrettet han en hemmelig ordinasjon av 18 teologiske kandidater i juli 1944. https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/Hamar/nyheter/ordinasjon%20i%20all%20hemmelighet/
