(OPPBYGGELSE): I Bibelen har vi fått sterke advarsler mot å leve i synd og vende oss bort fra Gud. En av disse advarende fortellingene handler om Sodoma og Gomorra. Vi leser om det i 1.Mosebok kap. 18 og 19.
I denne bibelartikkel skal vi stanse for Abrahams forbønn for Sodoma og Gomorra. Der bodde også Lot som var Abrahams nevø.
I disse byene hadde folket gitt seg synden i vold. De levde verre enn dyr. Mennene drev utukt med hverandre og brydde seg ingenting om det Lot sa.
Abraham hadde fått besøk av tre engler. Vi leser i 1.Mos.18,16ff: «Så brøt mennene opp derfra og tok veien mot Sodoma. Abraham gikk med dem for å følge dem på vei. Da sa Herren: Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre? Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folk velsignes.»
Det var ikke noe tilfeldig besøk Abraham fikk. Det var Herren selv som kom til ham. Han var på vei med et viktig oppdrag, et domsoppdrag til syndens mennesker i Sodoma. Dette var en meget alvorlig sak som skulle utføres av Herren.
Abraham skulle først få vite det. Legg merke til hva Herren sier om ham. «Abraham skal jo bli et stort og mektig folk.» Et stort og mektig folk skulle Herren skape ut fra Abraham. Han var jo en gammel mann og likeså Sara. Men Herren, som har all makt i himmel og på jord, er mektig til å skape nytt liv av det som ingenting er.
Videre sier Herren: «Jeg har utvalgt ham …» Jeg har utvalgt, sier Herren. Herrens utvelgelse skjedde ikke på slump. Han har alltid mening med det Han gjør. Det gjaldt etterslekten for alle mennesker. Paulus sier at vi ble utvalgt i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt. (Ef.1,4)
Han som stod der sammen med Abraham, var Herren Kristus selv. Jesus sier: «Jeg er før Abraham ble til.» (Joh.8,58)
Herren sa: «Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær.» (1.Mos.18,20) Situasjonen folket der levde i var livsfarlig. De var fortapt!
Abraham trådte nærmere
Abraham forstod alvoret. Vi leser: «Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da også rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige?» (1.Mos.18,23)
Han måtte nærmere Herren. Der ved Herrens side våget han å bære fram sin ydmyke bønn for Lot og hans familie. Nøden for dem som var dødsdømt på grunn av sin synd, drev ham nærmere Gud.
Vi må stille oss selv det ransakende spørsmål: Kjenner vi nøden for de ufrelste som bor rundt oss? Går du i forbønn for dine naboer inn for nådens trone? Våger vi oss nærmere Herren i forbønn for vårt folk?
Jesus sier at vi skal be for dem som forfølger oss. (Matt.5,44) Jesus ba for sine bødler som naglet Ham fast til korset. (Luk.23,34)
Hva ba Abraham om? Les nøye igjennom det som står. Han ber: «Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne være der?» (1.Mos.18,24) Abraham drister seg til å be Herren om nåde for byen selv om det var få rettferdige der. Han prøver ikke å bagatellisere synden
de lever i.
Han ber helt til de ti rettferdige. Herren svarer: «For de tis skyld, vil jeg ikke ødelegge den.» (v.32)
For en dom som ventet dem. De kunne vært spart for straffen som ventet dem, om der var ti rettferdige der. Men det var bare Lot og hans familie som kunne reddes.
Hvor langt har det gått med forråtnelsen av vårt samfunn? Folk flest har ingen tanke på Gud. Budene har ingen betydning. Guds ord har de forlatt og forkastet. Det kommer en dom over all ugudelighet som holder sannheten nede i urettferdighet.
Det trengs en radikal oppvåkning mens det ennå er tid. Vi som tror på Herren Jesus, må gjøre som Abraham: trenge inn på Herren i forbønn for folk og land. Samtidig må vi forkynne Guds ord klart til omvendelse og tro.
