Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte Han dem. 1. Mos.1,26–27.
Hele skapelsesberetningen er en unik og sterk historisk beretning. Alle de seks skapelsesdagene har hver sine under. Gud sa, og det ble slik.
Himmelhvelvingen, med alle stjernene og månen som skinner i mørket. Nordlyset, også kalt for lysorgelet, som spiller opp over polarhimmelen med sine utallige farger. Sola som skinner om dagen og sender sine livgivende stråler over landskapet. Gresset som gror, blomstene som spirer fram, trær som gir frukt og… Ja, vi kan ikke annet enn å undres over Guds store skaperverk.
Men kronen på skaperverket er mennesket. Du og jeg, – skapt i Guds bilde!
Den treenige Gud sier: ”La OSS gjøre!”
Dette høytidelige skaperord er ikke bare det majestetiske VI, som kong Harald bruker i sitt formular, når han sier: Vi, kong Harald. Her har vi med den treenige Guds skapelsesakt å gjøre. Det er en beskrivelse av hvordan og hvor fullstendig egenartet skapelsen av mennesket er. Vi er ikke skapt som dyr, men som det unike mennesket, i Guds bilde.
Hva er så unikt med oss i forhold til dyrene? Naturvitenskapen prøver å forklare både jordens og universets tilblivelse som et gigantisk smell. At vi er en utvikling fra apene. Så latterliggjør man skapelsesberetningen.
Hvor kommer tankene fra? Hvordan ble de ulike cellene skapt, med hver sine egenskaper? Genene hos deg og meg, er de dyriske?
Skapt i Guds bilde, som mann og kvinne. Skapt til å bli foreldre! Skapt til å bære omsorg for hverandre og den skapte naturen. Vi fikk et ansvar til å forvalte Guds skaperverk, ikke å utnytte og bruke til vår egodrift!
«Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn at du ser til ham!» Sal.8,4–5
Storheten i det mektige Guds skaperverk overgår all vår forstand. Ser du det?
Ja, Han ser deg, – lille deg. Han har formet deg og elsker deg slik du er. La ingen forville deg til å tro noe annet.
