Av Brit Rønningen
(SAMBÅNDET): Mikael Kjelling er den første som blir konfirmert i Finnmark Indremisjon. Barne- og ungdomsleder Håkon Garvo tror det blir flere konfirmasjoner i kretsen.
Den 8. august var en merkedag for Mikael Kjelling, for det var hans konfirmasjonsdag. Men det var også en merkedag for Finnmark Indremisjon, for Mikael Kjelling er den første som er blitt konfirmert i den nordligste kretsen i ImF, og det skjedde i Vestre Jakobselv. Han var den eneste konfirmanten, og barne- og ungdomsleder Håkon Garvo var konfirmantleder.
‒ Konfirmasjonsdagen var veldig, veldig bra. Vi hadde møte kl. 11 på misjonssenteret som var rettet mot meg og med sang fra familien. I starten av møtet hadde jeg et vitnesbyrd, og jeg ble bedt for og måtte svare på noen spørsmål. Etterpå var det fest. Jeg er veldig glad for at jeg kunne ha konfirmasjonen i menigheten, sier Mikael til sambåndet.no.
Bakgrunnen
‒ Hvorfor valgte du å konfirmere deg i Finnmark Indremisjon?
‒ Jeg er veldig glad i menigheten vår og ønsket å konfirmere meg der. Det var ikke naturlig for meg å konfirmere meg i kirken siden vi ikke går der.
Tidligere daglig leder i Finnmark Indremisjon, Øyvind Kjelling, er far til konfirmanten og utdyper hvorfor de ikke valgte konfirmasjon i kirken:
‒ I kirken er det en ubibelsk dåp. Man spør ikke om de som døper barna sine, er troende. Barn som blir døpt, får dermed ikke opplæring i den kristne troen hjemme. Når det så kommer til konfirmasjon, er problemstillingen følgende: hvorfor konfirmere seg når troen ikke er der? Det er bakgrunnen for at vi og Mikael valgte konfirmasjon i Finnmark Indremisjon.
Amputert
‒ Hvordan opplevde dere konfirmasjonstiden?
‒ Vi så for oss at han nok kom til å bli den eneste konfirmanten, men vi hadde også sett for oss at han skulle få anledning til å komme på leir og samlinger i Tromsø og andre steder lenger sør. På grunn av korona ble det ikke noe av. Dermed ble det et amputert opplegg for ham. Han fikk ikke den sosiale biten med andre konfirmanter som også tror. Når det ble som det ble, så ble det fint. Han satte stor pris på opplegget og tiden sammen med Håkon Garvo. De hadde en felles interesse i fotball og hadde gjerne en times opplegg og så en tid hvor de snakket om fotball, sier Kjelling.
Den eneste
Selv synes konfirmanten det var greit å være eneste konfirmant.
‒ Det fungert bra å være alene med Håkon og snakke om troen og lese i Bibelen. Jeg fikk mye oppfølging og hadde møte med ham hver uke. Han lærte meg om Bibelen og hadde andakt, sier Mikael.
Han nevner også at han går på en liten skole, og at det bare er fem i klassen hans. To av dem valgte å konfirmere seg i kirken.
‒ Vi bor i ei lita bygd, og på skolen opplever han seg alene med troen sin. På den måten er han fremmedgjort. Vi har lenge snakket med ham om at han etter 10. klasse skal få gå på kristen internatskole for å være sammen med troende på egen alder, sier Øyvind Kjelling.
Opplegg
Håkon Garvo ser både fordeler og ulemper med å undervise bare én konfirmant.
‒ Med en enkelt konfirmant er det enklere å tilpasse opplegget. Hvis det er noe dagsaktuelt som han har lyst til å ta opp, eller noen spørsmål som har vært tatt opp på skolen, så kan vi lettere snakke om det. Hadde det vært flere konfirmanter, ville det vært annerledes, sier han.
‒ Hva slags opplegg brukte du?
‒ Jeg kikket litt på forskjellige opplegg som andre forsamlinger har, og plukket ut det som kunne passe for oss. Så det ble et eget opplegg som jeg tilpasset til konfirmanten. Mikael er godt kjent med den kristne troen, så da kunne man gjøre det annerledes enn om det var en konfirmant som ikke hadde det grunnlaget.
Bekjennelse
‒ Hvordan opplevde du konfirmasjonsdagen?
‒ Det var et veldig fint konfirmasjonsmøte. Siden det er første gang vi har konfirmasjon, kunne vi bestemme selv hvordan vi ville gjøre det. Da ble det et møte hvor bekjennelsen til konfirmanten var det sentrale. Han kom med et sterkt vitnesbyrd, og spørsmålene han fikk, var knyttet til livet med Jesus og bekjennelsen til troen på Ham. Jeg håper og tror at bekjennelsen kan gjøre noe med dem som var med på møtet, både de som tror og de som ikke tror, forteller Garvo.
‒ Vil det bli flere konfirmasjoner i Finnmark Indremisjon?
‒ Ja, det tror jeg, og det er viktig med et godt alternativ til kirkens konfirmasjonsopplegg.