Av Vidar Norberg
(JERUSALEM, 22.09.2021): Den friske kveldsbrisen over Jerusalems fjelland river i tak og vegger på tusenvis av enkle løvhytter som er satt opp. KARMEL ruslet onsdag kveld rundt i den hellige stad for å se om det var mange som spiste sin kveldsmat i løvhyttene.
Løvhyttefesten er spesiell. Det jødiske folk følger Moseloven om å bygge løvhytter. De religiøse spiser både morgenmat, middag og kvelds i sine løvhytter. Det er en mitzva, et bud som overholdes. De som tar det alvorlig, sover også der.
Siden vinden rusket i hyttene, var det ikke mange å se som spiste kvelds etter klokken 20.00 onsdag. For barnefamilier var det kanskje i seneste laget. I den vestlige delen av Jerusalem er det ikke noen dominerende religiøs eller ortodoks befolkning. Sekulære jøder er ikke så flittige gjester i løvhyttene.
I Markus-gaten, ikke langt fra den israelske presidentens residens og teatret, var det en stor løvhytte øverst i den brakke bakken. Hytten kunne romme minst 50 mennesker, i disse koronatider er det kanskje bare tillatt med langt færre om man skal holde avstand.
I hytten satt en far med sine to sønner og sin datter. Far og sønner spiste kveldsmat. Datteren var kanskje ferdig for hun sjekket sin iPhone.
–Kunne jeg få lov til å ta et bilde av dere i løvhytten?
–Bilde av noen som spiser kvelds, sa den hyggelige mannen med stort skjegg.
Det var bare å knipse noen bilder, mens de smilte. Kanskje av mannen som ville ha bilde fra kveldsmaten.
For religiøse jøder er det en naturlig dagligdags sak å spise i løvhytten.
Løvhytter i Bibelen
Jødene viser stor iver når de bygger løvhytte. Den må ha minst tre vegger. De kan være av plast, tre eller tøy. Mange bruker stoff fordi det gjør hytten sval i varmen.
Det viktigste på løvhytten er taket. Det kan lages av grener, og palmegreiner er mest populært. Det skal ikke være tettere enn at man kan se stjernene og dermed minnes Guds omsorg under ørkenvandringen. Alle grener som brukes til tak, må være kuttet og ikke ha forbindelse med jorden.
Kvinner er ikke pålagt å sitte i løvhytten, siden de har viktigere ting å gjøre som å oppdra barn. Dessuten sier de lærde at kvinner har bedre forståelse av tid, og at det er menn som trenger å lære seg disiplin ved å sitte i løvhytten.
Det er vanlig å invitere gjester til løvhytten. Det sies at den som ikke inviterer fattige og enker, tenker bare på sin egen mage. Symbolsk inviteres også de sju patriarkene Abraham, Isak, Jakob, Josef, Moses, Aron og David. Selv på store dyre hoteller spiser mennesker frokost i løvhytten, om det er noen gjester i disse koronatider.
Gud bevarer sitt folk
Løvhyttefesten har to bibelske tema. Den minner om ørkenvandringen, og det var en jordbruksfest.
Da jødene vandret 40 år i ørkenen, bodde de i løvhytter. De var usle og svake, ute av stand til å beskytte sin eier, dersom ikke Herren holdt hete eller vind og nedbør borte. Lærdommen er at dersom ikke Herren vokter løvhytten, vokter vekteren forgjeves.
I over 2000 år har Gud bevart jødene på deres historiske vandring gjennom korstog, pogromer og holocaust. De mange løvhyttene i Israel i dag vitner også om at Gud har bevart jødefolket.
Utenfor av de flagrende veggene og gjennom taket på de fleste løvhytter kunne man se stjernene på Jerusalems himmel. Løvhyttefesten startet ved fullmåne, og månen var fremdeles ganske full og klar på Jerusalems himmel. Det var et malerisk syn.
KARMEL hastet hjemover i kveldsvinden. Det var faktisk litt kaldt. Men det varmer å tenke på de bibelske profetiene. Jødefolket er kommet hjem. Fikentreet, selve bildet på staten Israel, blomstrer som aldri før. Gud har virkelig bevart det jødiske folk helt siden de første løvhyttene under ørkenvandringen. Og fortsatt sitter de der, i takknemlighet og tro på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
De elektriske lysene fra løvhyttene skinner i kveldsmørket.
Artikkelen er fra KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – 500 kroner i året – trykkes hver måned
e-post: karmelin@netvision.net.il