Willy Morten Nilsen
(OPPYGGELSE): «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg.» (Joh.16,16)
Hva mente Jesus med det? Apostlene satt som levende spørsmålstegn. De satt og så på hverandre og forstod ingenting.
Han hadde sagt til dem at han skulle gå bort. De måtte ikke bli redde og engstelige for det. De visste jo hvor han skulle dra og kjente veien. Han skulle gjøre i stand et sted for dem. (14,3ff)
Tomas forstod ikke det, og derfor sa han: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?» Da fikk han og alle apostlene høre disse ordene: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (14,6)
Jesus hadde vasket apostlenes føtter. Han hadde spist påskelammet sammen med dem og innstiftet nattverden.
Det var natt. Judas Iskariot hadde gått ut fra dem. Han gikk for å angi Mesteren til fienden.
Jesus visste hva som skulle skje. Etter å ha samtalt med sine kjære venner, gikk veien til Getsemane. «Om en liten stund» hadde han sagt. For disiplene virket det lenge. Det ble til den hardeste bønnekamp som ingen hadde opplevd.
Jesus ba dem å våke sammen med ham mens han kjempet. Men de sovnet.(Matt.26,38ff) Denne kampen måtte han kjempe alene.
Så kom den væpnede flokken fra byen.
Fremst kom Judas Iskariot, som hadde vært en av de tolv apostlene. Han går fram til Jesus og kysser ham. Det tok bare et lite øyeblikk, så var forræderiet gjort. Forræderen hadde gjort sin usle gjerning.
Jesus hadde sagt hva som måtte skje. Han var skilt fra dem, forhørt og mishandlet. Nå gikk det raskt til retterstedet Golgata. Der ble han naglet fast til et kors. I de timene han hang der, smakte han det mest grufulle av alt: Forlatt av Gud! (Matt.27,46)
En liten stund var han borte fra sine venner. Den tredje dagen brøt lyset fram. Han kom til dem igjen. Han var oppstått fra de døde. Disiplene hadde sørget og grått. Tørk tårene! Gled dere for Livet har seiret!
Jesus sa: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede!» (Joh.16,20)
Ingen kunne ta denne gleden fra dem. Sorgen og smerten varte bare en liten stund. Så stod Jesus foran dem for aldri å skilles.
Hva med oss når sorgen rammer? Lever vi i mørket? Jesus har sagt at han kommer snart og henter oss hjem. Da skal vi for evig være hos ham. Om en liten stund skal du få se Ham, din Frelser og din Herre!
