Av Vidar Norberg
Russland vil ikke tillate israelske jagerfly å angripe iranske våpenlager og baser i Syria etter at Benjamin Netanyahu ble kastet som Israels statsminister.
Det var ifølge meldingene Netanyahus nære forhold til Russlands president Vladimir Putin som gjorde at russerne og israelerne utvekslet varslingssystemer for at de ikke skulle skyte på hverandre.
Etter at USAs president Joe Biden møte Putin til samtaler i Genève den 16. juni, fikk Moskva en følelse av at de nå har en direktelinje til Washington. Russland skal også ha fått en følelse av at USA ikke samtykker i israelske angrep mot mål i Syria.
Det har i israelsk presse vært flere saker om Russlands nye holdning til Israel etter at Netanyahu ble kastet av flertallet i nasjonalforsamlingen Knesset.
–Det ble slutt på samordningen i det øyeblikk en ny regjering ble dannet i Israel og Netanyahu gikk av som statsminister, skrev pressen.
Kildene for sakene er blant annet den pan-arabiske avisen Sharq al-Awsat i London som blant annet har en russisk kilde. Både papiravisene The Jerusalem Post og Hamodia, samt nettstedene Israel Hayom og Arutz 7 siterer denne avisen i sine artikler.
Den israelske gratisavisen Israel Hayom skrev den 28. juli at de har fått bekreftet av en russisk talsmann at Moskva vil forhindre israelske angrep i Syria. Om det ikke skjer en forandring, kan Russland sette opp nye regler for hva Israel kan gjøre mot mål i Syria.
Israels forsvar oppdaget nylig at forsvarssystemene var aktivisert i Syria. Israelske raketter ble skutt ned av de avanserte russiske luftvernrakettene Buk M2E som syrerne opererte med hjelp fra russerne.
General Vadim Kulit, som er visesjef for «Russisk senter for forsoning av opposisjonspartier i Syria», fortalte til det russiske nyhetsbyrået TASS at de hadde stanset Israels angrep.
–Fra 05.40 til 05.54 angrep to israelske fly utenfor syrisk luftrom Seidat Zeinab i Damaskus-området og skjøt to raketter. Begge ble skutt ned søndag 25. juli, sa Kulit.
TASS hevdet at dette var det tredje angrepet den seneste uken.
Ifølge russiske nyheter skjøt syrerne ned fire israelske raketter nær Homs den 22. juli. Den 19. juli skal israelske fly ha skutt åtte raketter mot den sørvestlige delen av Aleppo. Sju av dem ble tilintetgjort.
Under tidligere statsminister Benjamin Netanyahu var det et klart mål at Israel skulle hindre Iran i å bygge baser og våpenlagre i Syria. Flere anlegg med tilknytning til Iran ble bombet. Ofte ble nye våpenforsyninger beskutt like etter at de var landet på flyplasser i Syria. Israels forsvar angrep også konvoier med avanserte våpen som var på vei fra Syria til Libanon. Dette dreier seg om langtrekkende presisjonsraketter og utstyr til å produsere slike raketter.
Ifølge Hamodia regner ikke Moskva med å møte noen sterk opposisjon fra Washington når de stanser israelske angrep mot mål i Syria.
Etter det man forstår, er det ikke alle i Det russiske militære etablissementet som har vært like fornøyde med at Russland i flere år har vist tilbakeholdenhet overfor Israels angrep i Syria. Men det skal ha vært Putin som har hatt det siste ordet. Og Russlands president har ofte snakket med Israels tidligere statsminister som har lagt frem Israels anliggende for Moskva.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL nr. 8
Abonner på KARMEL ISRAEL-NYTT og les mer
Trykkes hver måned – 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il
KOMMENTAR:
Israel fra førstedivisjon til andredivisjon
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Det kan nesten se ut som om Israel er i ferd med å rykke ned fra førstedivisjon til andredivisjon på verdensarenaen etter at Benjamin Netanyahu ble kastet som Israel statsminister.
Det alvorligste ubekreftede signalet er meldingene om at Russland angivelig har kansellert ikkeangrepsavtalen med Israel. De to landene utvekslet varslingssystemer slik at landene ikke angrep hverandre når israelske fly bombet iranske mål i Syria. Det var en avtale som ble inngått mellom Netanyahu og Russlands president Vladimir Putin. Uten en slik avtale blir det vanskeligere for Israel å angripe iranske mål i Syria. Russland skal ifølge ubekreftede meldinger ha gitt syrerne raketter som kan skyte ned israelske angrepsraketter.
Iran er en aktør som ønsker å bygge seg opp som kjernefysisk stormakt i Midt-Østen. Landet har ifølge meldingene angrepet skip med tilknytning til israelske eiere eller folk med jødisk blod. Angrepene blir bare mer og mer alvorlig. Advarsler fra statsminister Naftali Bennett og forsvarsminister Benny Gantz ser ikke ut til å ha den ønskede avskrekking. Ei heller anmodninger om at verdenssamfunnet må reagere, selv når Israels forsvarsminister sier at det er ti uker til Iran kan ha kjernefysisk materiale til å lage atomvåpen.
Fra Libanon har det vært flere små angrep mot Israel. Tre raketter ble skutt mot Israel den 4. august. Israelere i området ved Kiryat Shmona i Nord-Israel gikk i bomberom da flyalarmen gikk. Den 6. august skjøt Hizballah 19 raketter mot Israel. Det kan virke som om Hizballah og andre terrororganisasjoner i Libanon tester Israel eller har mistet litt av frykten etter at Netanyahu ble kastet.
Man ser også at bevegelsen for boikott, avinvestering og sanksjoner har fått vind i seilene. Det seneste angrepet mot Israel var fra iskremprodusenten «Ben & Jerry» som ikke vil ha sin iskrem solgt i Judea og Samaria. Det virker som om selskaper nå tør hva de tidligere ikke turte. At man fant et hakekors i heisen i Utenriksdepartementet i Washington, forteller litt om den nye frekkheten.
Netanyahu spilte høyt i førstedivisjon. På besøk i Moskva eller Washington. Enten han talte i FNs generalforsamling, Kongressen eller snakket med mediene, ble han lyttet til i store deler av verden. Nå ser det ut som om verden er avventende til hva som vil skje i Israel.
Nå skal Naftali Bennett møte Joe Biden, men kong Hussein har alt vært der. Kong Hussein har tatt imot både Bennett og utenriksminister Yair Lapid, men de betalte med 50 millioner kubikkmeter vann for det besøket. Gantz har vært i Frankrike på besøk, men heller ikke det landet spiller i førstedivisjon. Det er et åpent spørsmål om Lapid vil lykkes i sitt forsøk på å tilnærme seg EU.
Tyrkia har forsøkt seg med en diplomatisk tøvind overfor Israels nyvalgte president Isaac Herzog. Recep Tayyip Erdogan har vært en bitter fiende av Netanyahu fordi Tyrkia ikke fikk sin vilje med Israel under ham.
Under Netanyahu har det vært slutt på terror inne i Israel. Økonomien har vært god. Utvikling og innovasjon har skapt respekt for Israel i mange land. Det er inngått forbindelser både i arabiske land og land andre verdensdeler. Å handle med Netanyahu har ofte vært en lønnsom butikk. Og som statsminister har han hatt det man kan kalle «krigslykke».
Omkvedet blant enkelte israelske politikere er at alt som Netanyahu kan gjøre, kan de også gjøre. For Israels skyld får man bare håpe at det er sant. Så får man heller trøste seg med at «Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, Han bøyer det dit Han vil» (Salomos ordspråk 21, 1). Man får fortsette å be om fred for Jerusalem (Salme 122, 6).