Av Bengt Fasteraune (Sp)
Regjeringen Solberg med FrP som regjeringspartner og støttehjul, vil bli husket for en rekke reformer. Regionreform, kommunereform, jernbanereform, «nær»politireformen, osv.
Nettstedet Wikipedia definerer en reform slik: «En reform er i politikken en betegnelse på forandring til det bedre. Dette skal skje lovlig, planlagt og fredelig, i motsetning til en revolusjon som skjer raskt og ofte med hjelp av makt. Reform er en som er, eller er ment å være, til det bedre.» Med dette som utgangspunkt må en ta høyde for at regjeringen Solberg og Frp har hatt en intensjon om at reformene skulle være til det bedre for det norske folk.
Jernbanereformen har vært omtalt som en stor suksess av regjeringen og FrP. Reformen skulle organisere jernbanesektoren slik at konkurransen om persontogtrafikken skulle skje på like vilkår. Togpassasjerene skulle få et bedre togtilbud og bruken av skattepengene våre skulle bli bedre. Og ikke nok med det: Reformen skulle føre til mer innovasjon, mer penger til vedlikehold og antallet offentlig tilsatte skulle bli mindre. Konsekvensen av reformen er at seks ulike jernbaneselskap har tatt over det som før var NSB. Antallet direktører har økt fra 11 til 49, og de seks toppsjefene tjener i snitt over 3,2 millioner kroner hver.
Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale fra FrP har sagt at det er viktig med så mange selskaper og direktører fordi staten, altså skattebetalerne, tjener på en slik konkurranseutsetting. Antallet offentlig tilsatte i jernbanesektoren har økt fra 17.063 til 18.394. I stedet for en reduksjon har det blitt en økning på over 1300 offentlig ansatte, ifølge en reportasje i Aftenposten.
Fire år etter at jernbanereformen ble vedtatt er det på tide å gjøre opp status. Har jernbanereformen til regjeringen Solberg, med en prislapp på over én milliard kroner og 50 direktører med millionlønninger, blitt en reform til det bedre? Har staten, skattebetalerne og passasjerene fått et bedre jernbanetilbud? Ifølge Aftenposten, er det ingen som kan svare på dette. Det er faktisk ingen som har sjekket hva pengene har gått til og det er ingen som har evaluert hva som fungerer og ikke fungerer. Vi kan fastslå at billettprisene ikke har gått ned, det har ikke blitt flere togavganger og vedlikeholdsetterslepet på jernbanenettet har ikke blitt mindre. Vi vet og at mange tidligere ansatte i NSB, som renholdere, konduktører og lokførere, har fått redusert pensjonsrettighetene sine. De har ikke fått det bedre med jernbanereformen.
For Senterpartiet er det viktig at det så fort som mulig blir gjennomført en grundig evaluering av jernbanereformen. Det er lett å vedta at en reform er en suksess som regjeringen har gjort. Å undersøke om det faktisk er slik, er noe annet. Erfaringsmessig er det lite rasjonelt å ha en organisasjon som er så pulverisert som det jernbanesektoren har blitt. Det gir dårlig gjennomføringsevne, uklare ansvarsforhold og lite kompetansebygging. Hvem har egentlig ansvaret for hva? Direktørveldet som har fått utvikle seg er selvfølgelig lukrativt for de gjelder, men det vil ikke føre til en bedre jernbane i Norge. Det var tross alt det jernbanereformen skulle føre til.
Bengt Fasteraune (Sp) er stortingsrepresentant for Oppland og medlem av Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite.