Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): Dette var Peters klare vitnesbyrd. Disiplene vitnet ikke om seg selv, sine egne tanker og gjerninger. Ikke om andres liv og virker. Heller ikke fokuserte de på sine opplevelser, som de vel mer enn noen andre kunne ha vist til. De hadde jo levd sammen med og fulgt Jesus i tre år.
«Det er Ham vi vitner om», sa Peter etter at det var skjedd et helbredelsesunder med en lam tigger. Han viste til «livets høvding». «Han som dere forrådte og fornektet». Og de vitnet om at underet med den lamme mannen, skjedde «ved troen på Jesu navn». Deres vitnesbyrd pekte på Jesus, Hans navn og gjerning. Det var dette navn som ga «styrke til denne mannen», lød vitnesbyrdet.
Det kristne vitnesbyrd handler om Jesus. Det peker på Ham. Hans ord og gjerninger, liv og offer. Det Han har gjort for oss og Hans gjerning med oss. Livet med Ham og for Ham. Den rikdom av velsignelser det er å tro på Ham, høre Hans ord og være i Hans samfunn og kall.
Ja, «det er Ham vi vitner om». Disse ord av apostelen Peter veileder og inspirerer. Vi skal si ham det etter og gjøre det til norm og standard. Et sant kristent vitnesbyrd handler om Jesus, det Han har gjort, gjør og gir. Og da må en ikke bare fortelle om egne erfaringer eller opplevelser. Men la Bibelens vitnesbyrd om Ham høres. Det viktigste er hva den forkynner om Jesus. Med vitnesbyrdet meddeler vi troen på Ordet om og fra Ham. Det er både en bekjennelseshandling og en forkynnergjerning.
Fristelsen til bare å fortelle om seg og sitt er nær. Å fylle vitnesbyrdet med det en gjør og får til. Og da helst det som lykkes, det som skinner av og vises stort og fint. Men det blir så lett et vitnesbyrd om seg selv, sin innsats og egen gjerning.
Dette apostelordet er en viktig veiledning for arbeidet i Guds rike. Misjon er å bringe vitnesbyrdet om Jesus. Det handler både om Hans budskap, omsorg med diakoni og undervisning. Men i alle disse oppgavene og for alle som står i dem, gjelder dette: «Det er Ham vi vitner om». Vitnesbyrdet om Jesus hører alltid med. Det er en kallsplikt i ethvert misjonskall, hvor det verken skal være noen tvil eller noe unntak.
Midt i en stor opplevelse og åndelig begivenhetsrik stund var det nødvendig for apostelen å understreke dette. De måtte ikke miste fokus når de fikk oppleve et helbredelsesunder, men fortsatt ha blikket på Jesus. Derfor vises det til Ham. Det ga navn og adresse for bønn og håp. I Hans navn må vi be og kan bønnesvaret skje.
Og derfor vises det til Ham, Jesus Kristus, «det Guds Lam som bærer verdens synd» og er «en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens». (1. Joh. 2, 2) For at flere kan få høre og bli kjent med Ham, vår Herre og frelser. Og vende seg til Jesus i tro og bønn. «Det er Ham vi vitner om».
«I Ham er det vi lever»
Forkynn det faktum liketil:
i Ham vi rører oss, er til,
kunngjort sterkt på Areopagos *
for dommere med vantros tross.
Du vise, vær så vis og klok,
å tro, adlyd «Bøkenes bok»!
Der ser du åpenbaring skjønn:
Soning og fred gitt ved Guds Sønn.
«Det skjulte hører Herren til»,
men ditt behov, Han vise vil:
Guds redning i fra synd og dom,
som ordnet ble da Jesus kom!
Han selv gir alle liv og ånd.
Alt godt vi får av Faders hånd.
«Herre over himmel og jord»
påbyr: Omvend deg, så du tror!
Axel Remme
*Inspirert av Apost.gj. 17, 18–34.
