Av Vidar Norberg
Veien ned til Mehamn er en reise ut mot verdens ende på fastlandet. Alle veier leder dit. Både den fra Kjøllefjord og Hopseidet. Best kjent er fylkesvei 888 kanskje fordi den ofte er stengt under vinterstormene. Men en overskyet dag med 10–15 varmegrader er det sommer over vakre fjell og milde daler der ute ved 71 grader nord.
Reindriftssamene har sin lille hytteby ved «Reingjerdet». Der ble reinsdyrene slaktet i gamle dager. Redskapene var bare lasso og kniv mot den utvalgte reinen. Folk kjøpte både en hel og en halv skrott. Man kunne se ribbeina henge opp i mønene for å bli til tørkakjøtt til vinterforrådet.
På Scanckeslotta har det sikkert vært god gressgang. I gamle dager trengte man hvert strå til melkeku og sau. I dette området var også Telegrafhytta. Folk tok ut og gikk gjennom Mehamndalen og opp. Muligens hadde man nøkkel eller adgang til hytta. Den som har lest hytteboka vet at det er fine historier fra en annen tid. Kanskje er det også en eller annen gutt som har fisket sin første ørret i Mehamnelva. Men det var neppe under reinslaktinga for da var det mye blod der.
Når man begynner på nedoverbakken, møter man Hjelpekorpshytta. Den kalles også Meholmstua. Den ble oppkalt etter den folkelige distriktslen Freddy Meholm. Han kunne også trekke tenner om nøden var stor nok. Hytta ligger ved den gamle veien. En gang var det stor aktivitet der. Skolebarn måtte gå de tunge brattbakene opp dalen, men hjemover gikk det fort på ski. Ute laget barna skihopp og spiste matpakke, appelsin og kvikk-lunsj. Om man hadde penger, fikk man kjøpt søtsaker.
Nå begynner man i det fjerne å se denne nordlige utpost ved det åpne Nordishavet. Men først er det Ostebakkvannet. Et par–tre hytter i lendet hører også til der. Den som ligger lengst borte fra Mehamelva, ble kalt for «Bekkebrus».
Når man kjører ut av fjellpasset, åpner landskapet seg mot Mehamn. Bredt og fint. Nederst i bakken lå Hjalmarstua før i tiden. Det var et sted som alle kjente til. For den som ville ha en kort eller middels skitur, var dette stedet. Svarthollelva renner ut i Mehamnelva og flyter forbi Hesteskovannet og mot Fossholla. Der kan det være laks som har kommet opp fra havet.
Alle som kjører ned mot bommen til fylkesvei 888, drar snart forbi det som før var Øverdalsraaet, masse av stein og sand som laget vakre bølger i landskapet. Øverdalsraet forsvant da Mehamn fikk asfalt. Raet ble malt opp til grus og naturen helt forandret. Men fortsatt er Mehamndalen vakker en sommerdag. Den som har sittet i barnesetet på en gammeldags trøsykkel opp mot Øverdalsraet, glemmer det aldri. Den som selv har syklet på ballongdekk uten gir på en jernsykkel, husker også slitet på den tunge veien.
Noe av det første som møter folk som skal til Mehamn, er kirkegården ved Mehamnelva. På den andre siden er jordene til Mehamns siste sauebonde Johan Langås. Det neste er flyplassen på den andre siden av elva. Så kjører man ut på et leirområde som er oppmudret, grønt og fint. Man kan kanskje kalle det for et industriområde der hvor matbutikken nå ligger.
Før krigen var det et par gårdsbruk ikke så langt fra brua over Mehamn-elva, men det er en saga blott. Folk spasserte på en gammel molo som kanskje var bygd med enkle redskaper, handmakt og sterk rygg, stein for stein. Man kan se den på den siden som vender ut mot sjøen eller elva.
I dag er fylkesveien mest kjent fra trafikkmeldingene på stormfulle vinterdager.
– Fylkesvei 888 er stengt.
Eller kolonnekjørt. Men ikke på en sommerdag.
