Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR): Hva er pride? Ja, det sier jo navnet. Det er engelsk og betyr STOLTHET!
Setter vi dette i relasjon til den vår gamle bibelske, kristne kulturarv – slår det oss umiddelbart at dette har sitt klare motsvar i Bibelen hos Jakob: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Da har man et problem om man erkjenner det eller ikke.
Nøkkelen til Guds nåde er erkjennelse av synder og «den salige kapitulasjon» som Odd Sverre Hove en gang godt formulerte det. Det er blant annet et sammenbrudd noe lignende det Peter fikk oppleve i møtet med Jesus ved Genesaretsjøen etter sine svik. Den port er trang – og den vei er smal – ja, den er det for Gamle Adam og arvesynden som henger så fast ved oss, men den fører til livet, også det evige hos Skaperen. Da ligger det mennesket nær å glemme Gud – vende han ryggen i stolthet, Men da får man Gud imot seg sier Ordet – om man mener han ikke eksisterer med henvisning til alle slags -ismer, ideologier og en slags «viten»-skap.
Så har vi regnbuen. Et slags forsøk på å kopiere Guds regnbue som Gud satte på himmelen som et evig løfte. Men de har bare seks farger (kan dukke opp sju) – men Gud hadde sju farger i Regnbuen. Forøvrig jødenes hellige tall, mens seks tallet har en trist forbindelse og en ond sammenheng i Bibelen. Slå opp og les selv.
Og prides «regnbue» mangler fargen indigo – en farge som sies å være Kristi – Guds farge. Om den forsvant fra flagget deres ved en forglemmelse, bevisst handling – vites ikke – men er uansett betegnede.
Så får man tolke dette som man vil – eventuelt som et forsøk på bevisst opprør – men det synes absolutt som et opprør som er overstyrt av Gud. Han den allmektige har gjort det før og gjør det selvsagt i våre dager – og mot langt større karer enn de som opererer på denne arenaen.
Uansett – er dette et underlig fenomen hvor en tar et klart bibelsk symbol med sterke løfter og bruker det i en sammenheng som har klare Guds ORD MOT SEG.
Artikkelen er fra Kommentar-Avisa.no