Av Kurt Urhaug
(OPPBYGGELSE): I en av prekentekstene som er brukt nå i juni måned, er bibelteksten hentet fra Joh 3. Det er døperen Johannes som er i samtale med disiplene sine. Her omtaler han seg selv som brudgommens venn.
«Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.» Joh 3,29.
Bruden er Guds menighet, og brudgommen er Jesus. Bibelen bruker dette bilde på vårt forhold til Jesus. Guds menighet er ikke bare dem som lever i troen på Jesus, men også dem som døde i troen på Ham (1. Tess 4,18). Menigheten er det folket som Gud tar seg ut av hedningene. Dette er Guds agenda fra pinsedag og frem til bruden møter sin brudgom. «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn.» Apg 15,14. Jesus ber også for dem som av Gud er gitt Ham. «Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.» Joh 17,24.
Paulus skriver til menigheten i Korint og sier at han har trolovet dem med Jesus. «Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.» 2. Kor 11,2.
Jesus har et folk. Det er en brudeskare. Døperen Johannes er ikke blant de som er av bruden, men kaller seg brudgommens venn. Israel er ikke spesifikt blant dette folket som er menigheten. Bibelen nevner dette som en hemmelighet: «Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten.» Ef 5,32.
Bibelen har mange forbilder på dette forholdet mellom Jesus og Guds menighet. Det ene er fortellingen om Adam og Eva (1. Mos 2,24). Her blir det sagt at de skal være ett kjød. På samme måten er det med et ektepar. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.» Ef 5,31. Her er hemmeligheten med Kristus og menigheten.
I jødisk praksis var bryllupet i brudgommens hjem. Her var forberedelser og alt det praktiske lagt til rette for den store bryllupsfesten. Det er fylt med forventning og glede. Når alt var klart, ble det fest. Jesus sier også at Han går til Faderen. «For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Joh 14,2–3.
En kristen er på veg til bryllup. Du er ikke invitert til å være vertskap, komité, jomfruer eller programvert. Du er bruden. «Den som har bruden, han er brudgommen…» Det er Jesus! Regien for bryllupet har Faderen selv, og når alt er klart, gis signalet på at brudgommen kan hente bruden. Det vil snart bli et møte mellom brudgommen og bruden. Møtestedet er i lufthimmelen!
«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.» 1. Tess 4,16–17.
Hvor mye gjenstår før festen kan begynne? Er bordene dekket? Kanskje englekoret har hatt siste øvelse. Ferske blomster er på plass, lysene tennes! Vi leser at Herren har reist seg. Det ventes på siste vink fra Faderen som er signalet på at brudeskaren kan hentes, og signalet lyder…
«Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.»
Sak 2,17.
Artikkelen er hentet fra Evangelisten nr. 10.
