Av Jørgen Høgetveit
(KRONIKK): Herren sier ved profeten Amos i kap. 3. v. 7: «For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at Han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» Og jødene med deres mange profeter arbeidet med Ordet slik etter 1. Pet. 1, 10: «Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få, idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter; for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen – dette som englene attrår å skue inn i.»
Slik skal vi forholde oss til profetiene også. Skjønne oss på tiden og kjenne Skriften.
Da vet vi også at vår tid er avslørt i profetiene, og vi skal «skjønne det når det skjer». Og nå skjer det store ting i FN eller UN som jødene omtaler som «United Nothing» (Forente ingenting). ICEJ forteller oss at FN har besluttet å opprette et «permanent organ» for å granske Israels angivelige, apartheid – og krigsforbrytelser samt okkupasjon – og dette av et folk som fiender igjen og igjen har forsøkt å utslette med et uttalt ønske å «kaste dem på havet.» Fra Farao til Hamas og en rekke grove forsøk av romerne er vi inne i vår tid med Hitlers «endelige løsning» – industriell utryddelse av alle jøder. Og et slikt fantastisk folk – som allerede er en velsignelse på «jordens navle», hater man og vil utrydde. Totalt irrasjonelt.
Da er det ingen annen forklaring igjen enn at dette er en kamp mellom Gud og Satan under perspektivet av at nå gjenreiser Gud Sitt folk, samler det fra alle jordens kanter og gjenreiser Davids falne hytte fram mot Fredens rike.
Samtidig driver den onde og hans stormtropper på og samler seg i et anti-kristelig globalt rike. Anti – i stedet for og mot Fredsfyrsten.
På en rekke områder har en sett dette på gang. Ikke minst pavens forsøk med sin klimaensyclica, tale om fred mellom Cuba og Obama, store taler i FN og Kongressen om én regjering og én verden og jødenes hjemkomst ikke minst fra Etiopia, kanskje også USA og snart et voldsomt oppgjør med Egypt m.m.
Men det vi stopper særskilt med nå, er meldingen om dette «permanente organ» – FNs sterkeste verktøy – om ikke lenge etablering i Israel og kanskje i Jerusalem – hvor da profetiene til Sakarias blir påtrengende aktuelle. De profetiene taler om Jerusalem som et beger som gir dem forvirringens rus, og en løftestein som skader dem. Forvirringen og urettferdigheten er allerede kommet langt.
ICEJ peker på nok en «naturlig» utvikling – fram mot en «fredsbevarende styrke» – som da representerer alle nasjonene i FN – United Nothing – som allerede i dag har sitt hovedkvarter på «Forargelsens berg», fjellet – der talende nok – Salomos harem lå. Og i tillegg kommer så Josafats dal nedenfor i en kilometer lang slette. Utmerket samlingssted for representanter for alle jordens «fredsbevarende styrker» fra FN. Så leser vi hva Skriften og profeten Joel sier om den saken:
Joel kap. 3, 6: «For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;…». Og vi leser videre i samme kap., v. 17. «Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse. Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der. Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømmer med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal. (Landet/naturen er gjenreist.) Egypten skal bli til en ødemark (under utvikling) og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt. Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.»
Herren har talt, og vi skal skjønne det når det skjer.